The hardest part to adjust in asana..

-The brain is hardest part of the body to adjust in Asana-   B.K.S Iyengar
Jeg møter til stadighet utfordringer i min egenpraksis om jeg tar et steg tilbake og fokuserer på teknikken og pusten.
Hvis jeg møter diverse yogagrener jeg ikke kjenner og må jobbe annerledes i.(supyoga var akkurat en sånn gren jeg måtte jobbe ekstra hardt å annerledes i )
Det å kunne jobbe godt uansett gren er så spennende, man får testet sin egen utholdenhet, fokuset sitt og ikke minst balansen mellom disse to.

Det er mange myter ute å går på yogafronten også som det er i så mye annet, men iom at jeg er ei skikkelig yogajente så må jo jeg snakke om det. I dag tenkte jeg å svare på noen av “kommentarene” og spørsmålene som jeg får daglig som Yogalærer.
Disse svarene er absolutt ikke noen fasit, dette er ut i fra mitt perspektiv og hvordan jeg føler at jeg har oppfattet og lært yoga å kjenne.

“nei yoga er ikke for meg, jeg er så stiv!”
-jeg kan ikke vaske meg for jeg er så skitten-
tenker jeg da automatisk..

Vi trenger ofte det vi ikke liker, kanskje det å ta et steg tilbake å virkelig kjenne hvorfor du ikke liker det gjør at du finner ut at du kanskje trenger det eller om ikke så finner du iallefall ut hvorfor du ikke liker 🙂

-“I Yvonne sine timer blir jeg ikke alltid så svett å anpusten, jeg føler ikke bestandig at jeg har trent….”

I den vestlige verden har dessverre yoga blitt asana! Svetter du ikke ila timen så har du vært på en dårlig yogatime…
Visste du at yoga ikke er asana og at asana bare er en liten del av yoga?
Å utdype hva yoga er her nå i en kort setning er ikke så veldig lett men det er litt av det jeg prøver å formidle i mine timer.
Historisk sett så var yoga mer enn en fysisk læringsmetode, det var en livsstil. Du dedikerte deg til en livsstil og en kultur som inkluderte sunne spisevaner, meditasjon, hardt arbeide,renslighet, hvordan man oppførte seg i sosialt sammenheng og hvordan man så på og oppførte seg selv så vel som sine medmennesker. Yogaens filosofi er forankret i en fysisk og psykisk kultur av frisk helse og velvære.

“nybegynnertimer er ikke for meg, jeg har praktisert yoga lenge…”

-nybegynner timer er flotte timer å gå på selv for en “øvet”, man får jobbet med teknikk, fokusert på pust, mint seg selv på hva som betyr noe og ikke minst man skaper nye herlige bekjentskaper igjennom nye nysgjerrige yogis. Når har det noengang skadet noen å gå tilbake til basic?
Jeg har praktisert yoga i mange år selv, men noen av de beste timene jeg går på er nybegynner timer. I tillegg så ser jeg ikke på meg selv som en utlært i yoga, heller en evig flittig student.

“litt øvet (intermediate) da skal du vertfall stå på hodet”

-SKAL er et ord som ikke passer inne i Yogaverden under noen omstendighet mener iallefall jeg slik jeg har forstått yogafilosofi. I litt øvet klasser går det litt fortere i mellom øvelsene kanskje, man vet hva basisasana (asana=posisjon/øvelse) heter og har lært seg teknikken fra nybegynner slik at man kan komme seg litt fortere inn i neste posisjon, man har bygd litt styrke kanskje slik at det er lettere å holde asanaene litt lengre enn når man er ny og man har gjort seg kjent med pusten og forberedt seg på å gå litt videre. Noen av asanaene er kanskje litt mer avanserte enn de asanaene du gjorde på nybegynner men det er fordi at kroppen din tåler det nå, eller så er det ikke sikkert den gjør det, kanskje er det ok å være der man er. Som sagt tidligere: i Yoga SKAL man ingenting. Og et lite tips: hodet sitter fast i ryggsøylen, og mellom hodet og ryggsøylen har du nakken…. Er det virkelig så lurt å kaste seg inn i en hodestående øvelse og gjerne på hotyoga på glatt underlag bare fordi man har lyst å prøve? Det får kanskje du avgjøre…

“øvet” (advanced) da står de på hendene å hodet uten å ha hendene i bakken.”

Ja noen ganger så gjør man det, men det er ikke en regel som sier at øvet er timer der vi bare står opp ned. Også i øvet timer holder man posisjonene lengre, jobber dypere i de samme baseasanaene, kanskje fletter man sammen asana så man får flyt i timen. Men det som er essensielt her er at du KAN teknikk. Du vet ekstremt godt at du står riktig i asana i forhold til hvordan din kropp er. Kanskje jobber man på et dypere nivå, og ikke nødvendigvis bare med asana, kanskje jobber man med mantra, chakra, filosofi, mudra, pranayama…etc

“jeg liker ashtanga, det er den beste yogaformen fordi da blir du sterkest”

-Å finne sin egen yogagren som man liker er flott, det beste for deg faktisk, men at den eller den er best, er opp for diskusjon. Det diskuteres opp og ned i mente om det er lurt å gjøre akkurat samme praksis igjen og igjen over tid. Noen mener det er bra, andre ikke. Noen klarer ikke sånn pga benbygning, og andre trenger kanskje litt mer selvdisiplin. Uansett om du liker ashtanga best så synes jeg du skal gjøre det. Vi må jo gjøre mer av det vi liker sant?

“jeg liker yinyoga for da blir du mest mobil”

-sammen med svaret over så vil jeg bare si at her også er det stort potensiale for å reparere kroppen sin, yin minner om restorativ yoga selv om det ikke er helt det samme. Og mobiliteten er et fakta men om det er bra å bare praktisere mobilitet er nå en annen ting, man trenger kanskje litt styrke også? 🙂 og litt yang for å utfylle yin.

“hathayoga er absolutt best fordi da får du meditert mens du praktiserer”

-ja det stemmer det og for noen så er meditasjon vanskelig og kan føles lettere i bevegelse. Om man søker på Hathayoga så finner du : ” The chronology of earliest texts describing yoga-practices is unclear, varyingly credited to Hindu Upanishads. The Yoga Sutras of Patanjali date from the first half of the 1st millennium CE, but only gained prominence in the West in the 20th century. Hatha yoga texts emerged around the 11th century with origins in tantra.

“I hotyoga så svetter du mer å kvitter deg med mer avfalsstoffer så det er best”

Hotyoga er en nydelig og deilig yogapraksis og her har du varme i rommet mens man praktiserer. Det som mange ikke vet er at det er veldig lett å skade seg i hotyoga om du ikke vet hva du holder på med. Så jeg anbefaler å praktisere yoga i et normalt oppvarmet rom/ eller ute også innimellom.
Vel i hotyoga så svetter du mer, det er nok det som er grunnen til at det har blitt så populært og igjen, er dette noe du synes er best for deg så synes jeg at det er det du skal gjøre.

Det finnes mange mange flere yogaformer enn dette, frem til nå er det disse kommentarene og spørsmålene jeg har fått blandt annet.

Alt til sin tid er det ikke det man sier? og en ting er ikke nødvendigvis bedre enn det andre. Iallefall så kan det være greit for oss å teste det vi ikke kjenner, og noen ganger er det jo det vi ikke liker som er det vi trenger også.
Liker vi ikke å roe ned så kanskje vi har behov for det, kanskje man skal være litt mer oppmerksom på seg selv å finne ut hvorfor man ikke vil roe ned?
Kanskje vil man ikke ha en disiplinert praksis men det er det man trenger nå?

Kanskje ønsker man ikke å bruke mantra og fokusere på pranayama eller filosofi, fordi man synes det er rart? eller er det kanskje noe i det som beveger noe i deg? Kanskje skulle man åpnet seg litt opp å se hva som skjer uten å dømme?

Kanskje liker du best hot yoga fordi det er så mye lettere å komme dypere i asana? vel kanskje du skulle jobbet med kroppen din i normal tempratur for å finne og møte dine utfordringer med respekt, jobbe deg hardt igjennom en god time uten varme å la kroppen varme opp seg selv?

Dessverre så er det også mange yogalærere som har gjort seg opp en mening om det ene og det andre, vi er jo bare mennesker vi også. Det er jo også vår oppgave å lære bort og dele vår kunnskap, men å misbruke vår posisjon for å dømme diverse yogagrener synes jeg ikke er helt innafor, så det jeg anbefaler deg å gjøre er å prøve selv. Se hva du liker, hva du synes er rett for deg og kanskje ha et litt åpent sinn? For som overskirften tilsier: den vanskeligste kroppsdelen å justere i yoga er hjernen……