Strax 39 men….

løper og er aktiv som aldri før. ..

Jeg våkner opp og Sola skinner, ja dagen kunne ikke startet bedre enn den har gjort.
Så dette er min aller siste dag som 38år og det måtte jo feires, med en deilig og lang løpetur….
Er du gal tenker du sikkert? neida jeg er ikke det, som skrevet i tidligere innlegg så har nok midtlivskrisa innhenta meg. Men jeg kunne ikke vært gladere.
Jeg har nok ikke vært i så god form siden jeg var i 19årsalderen så dette lover godt.

Jeg må bare vise dagens premie

img_0867

For meg er dette selve lykken altså, å få være ved sjøen, egentlig i all slags vær. Spesielt når sola skinner da men når det regner og er storm så må jeg si at jeg blir fascinert, litt redd også og den følelsen liker jeg av og til å kjenne på.
I dag fikk jeg strålende solskinn og masse vind, det elsker jeg ved sjøen, da bølgene slår mot land og vinden er så deilig og kraftfull.

På fredag var jeg så heldig å få prøve en annerledes type yoga :Strala-yoga, jeg ble stormforelsket. Naturlige bevegelser, herlig musikk og flyt.

img_0220
Denne helga har vært magisk med gåtur med ei god venninne, ingenting slår de gode turene altså med de nydeligste samtaler. Og opp på Burmaklippen vi måtte. Før turen gikk videre til Estenstadhytta og selv om vi fikk oss ei skikkelig regnskur var det så koselig, ja så avslutta jeg hele turen med å få verdens fineste bursdagsgave. ❤ Tusen takk kjære Lillian.

img_0745

Ja det er litt aktivitet om dagen og jeg kjenner at blodet bruser. En av de siste hobbyene og forelskelsene er buldringa, og spesielt sammen med lillesjefen som har blitt så flink å uredd.
Sist vi var der fikk jeg en helt ekstrem mestringsfølelse da vi fikk noen tips av de ansatte.
Det å kunne komme seg helt opp for så å falle ned helt riktig uten å skade seg gjorde at redselen for falle ble mindre og jeg bare ble tøffere.

img_0716

En tur til med klatring må jeg få til før jeg reiser i helga, det er bare helt sikkert. Jeg MÅ få skvisa inn det.

I dag løp jeg dobbelt så langt som jeg har mestra før, med noenlunde samme fart.
Hvordan jeg har klart å komme meg dit jeg er nå vet jeg ikke, men det føles iallefall helt himmelsk. Tenk så kul denne kroppen er, som bare klarer å tilpasse seg sånn det du vil. At hodet kan klare å nullstille seg hvis du bare ber den om det og bruker de riktige teknikker for å oppnå det.
Det blir nok en bursdagstur i morgen også bare sånn for å feire litt ekstra at jeg nærmer meg midten av livet med stormskritt 😀

Jeg liker å bli gamlere jeg, jeg gir litt mer faen, bryr meg ikke om hva andre synes å mener om ditten og datten. Litt visere, litt mer avslappa og samtidig helt klar for å nyte alt som livet har å tilby meg.

Livet altså ❤

 

Advertisements

Står autopiloten på?

Det er ingen hemmelighet at hjernen min fungerer på en snål måte, og av og til så må jeg stoppe opp å lure litt selv også. Det jeg tenker og føler på er det egentlig sånn det er? Vel det er jo min sannhet og min måte å se livet på er det ikke?

Jeg underviser i mindfullness, i yin og i yoga, der jeg lærer mine studenter å være, observere og akseptere.
Selv jobber jeg mye med det samme, ikke det å akseptere meg selv for det har jeg lært meg for mange år siden at jeg faktisk ikke er så værst en person. Og noen ganger overrasker jeg meg selv også. Jeg liker meg selv akkurat som jeg er, men jeg jobber mye med å stilne sinnet.
Hjernen min fungerer på høygir 24/7 og det å roe den ned å observere er virkelig litt av en prosess.

Det å eie hjernen sin å ikke bli eid av den, det å ta kontroll over ditt eget sinn, lære deg selv å kjenne på alle punkter. Observere hvordan du reagerer i de forskjellige situasjonene, være vitne til deg selv rett og slett helt uten å dømme. Så man ikke går rundt hele livet på autopilot i tomhet og før man vet ordet av det har du levd noen andres liv.

I morges når jeg våknet så kjente jeg at tankene hadde jobbet hele natta, og det fortsatte etter jeg våknet ( nå skal det sies at jeg hadde feber i går og hadde sikkert litt skrullete hode i den forbindelse og men i all hovedsak så fikk jeg mye å tenke på som måtte prossesseres)

Jeg var og er fortsatt full av inspirasjon og fant heller ut at isteden for å roe meg ned og stilne sinnet så spiller jeg heller på lag med kreativiteten. Derfor har jeg studert, laget programmer, jobbet og forberedt meg til ukas yogaklasser, ukas PT yoga og ikke minst, hørt igjennom en tonnevis med magisk musikk jeg hadde glemt litt på veien.
img_0231

En person minte meg på at folk er ikke folk, men mennesker som gjør så godt de kan. Det synes jeg var et fint perspektiv. Og med det så planter jeg nesa i yogamatta å prøver å gjøre en liten yogaflow for healing så er jeg forhåpentligvis god som ny i morgen 😀

Og til dere som hadde tenkt dere på yoga til meg i kveld så må dere gå likevel, det kommer en strålende vikar og flyter dere igjennom varmen i kveld så kommer jeg sterkere tilbake til uka ❤

 

Har hodet fått seg en kakk kanskje?

Jeg er nå strax 39år, og i løpet av de snart 39årene så kan jeg enda ikke huske på hvordan det var at jeg havnet fra å ha konstant hvilepuls til at jeg startet med trening. Det kan vel kanskje ha med rastløshet å gjøre, eller vektøkning eller en kombinasjon. Uansett har jeg likt og trene styrke i mange mange år. Og yoga har liksom vært pusterommet mitt i livet generelt.
En variasjoner av yoga, styrke, og noen få gruppetimer og egen kroppsvekt har gjort at jeg har følt jeg har hatt sånn nogenlunde kontroll på min egen kropp.

Vel, det er en ting jeg ALDRI ALDRI har likt å gjøre og det er å løpe.
Jeg har aldri skjønt hva som fenger mennesker som løper milevis i uka eller står på tredemølla i evigheter og bare løper.
Jeg har fnyst av det opp til flere ganger og de få gangene i livet ( som sikkert kan telles på to hender) der jeg har følt meg lat og uvel så har jeg fått sånne raptuser der jeg har løpt en par ganger til jeg omtrent har kasta opp og så var det kanskje et år til neste gang.

Jeg vet ikke hva som gjorde det og hvordan helt dette startet heller men for ca 4 uker siden fikk jeg en av mine raptuser igjen… du vet, det trodde jeg iallefall…
Denne gangen var jeg ekstremt frustrert og visste ikke helt hvordan jeg skulle få utløp for dette. Jeg skulle hente lillesjefen på sfo husker jeg og før jeg visste ordet av det hadde jeg løpt til jeg nesten kasta opp.
Jeg kom frem og tenkte at ja, da føler jeg meg mye bedre. Vi gikk hjem og jeg var svett og stolt.
img_0137

Dette er 4 uker siden, og siden den tid har jeg løpt 3 til 4 ganger i uken. Jeg har gått fra å holde på å dø til å løpe og gå, fra å løpe og gå til å løpe hele ruter. Jeg har gått fra å synes løping er helt døvt til å våkne om morgenen med et smil om munnen og tenke, åh som jeg gleder meg til å løpe før frokost.
Jeg har løpt i solskinn, i overskyet og til og med i plaskregnet.
Ja du kan så si, jeg skjønner ikke en eneste ting av det selv. Jeg er både overrasket og sjokkert.

Men for en helt syk mestringsfølelse jeg får, og for et rush.

Og for en produktiv hjerne jeg får av dette. Jeg tror sannelig ikke jeg noensinne har fått gjort så mye før, i allefall føles det ikke sånn.
Ikke aner jeg om dette varer eller om det er en forbigående fase men jeg skal iallefall nyte den så lenge jeg kan.

Hvis du ønsker deg bilder av meg mens jeg løper kan du få ønske så mye du vil..haha:) for det er jeg ikke klar for enda, tror ikke det er så vakkert et syn, ikke tror jeg heller at det gir meg noe mer motivasjon.
Og for de som lurer på hvor mye jeg løper, hvor mye tid jeg løper på, hvor langt jeg løper.. vel, det bryr jeg meg katta om akkurat nå. Akkurat nå nyter jeg bare hvert steg i den deilige lufta, langs den fine ladestien vår her i Trondheim ❤

 

Forelskelsen ingen enda tar <3

Jeg har blitt enda mer forelska, det slutter jo ALDRI dette.

Å prøve noe nytt er det aller beste jeg vet, det kiler i magen, man har ingen forventninger fordi man vet jo aldri hva man kan forvente, og det utfordrer deg virkelig.

Det er ingen hemmelighet at jeg liker diverse fysiske utfordringer og vil gjerne prøve det som skremmer meg litt så når jeg ble invitert på buldring var jeg ikke sen å be.
Minste lillesjefen måtte jo å få være med, for tenk om dette var noe for han også. Da hadde vi virkelig funnet en morsom fysisk gren som vi kunne bygge på sammen 🙂

img_9870

Vi stakk først ned til byen så mor fikk kjøpt seg en digg kaffe fra favorittsjappa. Der treffer jeg alltid de hyggeligste mennesker, ble stående der å slå av en prat en stund før vi stakk for å møte herligste Monica ❤

Vi rakk ikke komme oss inn døra på buldresenteret før minstemann var opp i veggen så dette slo virkelig an.

img_9871

Mor brukte litt mer tid på å komme seg på plass men det ble etterhvert til meg også.
Det var sannelig ikke lett, men fy så utrolig morro.

img_9874

Den største utfordringen for meg var de trange skoene, jeg som er vant med å spre tærne, gå barfot og gjøre foten så bred som overhodet mulig skulle nå presse de brede bena mine inn i syltrange sko som krøllet tærne…
Jeg husker jeg klatret endel før, men det var ute og med sikring og helt annerledes enn buldring. Jeg likte dette, dette var spennende og utfordrende på samme tid, du måtte liksom finne triksene dine og tenke en del.

img_9876

Jeg kom meg høyere opp etterhvert og ble mindre redd. Men det jeg merker er at når jeg kommer til toppen og skal ned snur jeg meg og begynner å se ned. VELDIG dumt om du har et snev av høydeskrekk for hva skjer da? jo alle muskler spenner seg og du begynner å produsere massevis av adrenalin.

I dag er jeg overraskende avslappet i armene og kjenner det mer i magemusklene så jeg tror dette her skikkelig trening for kjernen. Dette her er iallefall ikke min siste gang for dette var gøy og jeg merker allerede i dag at jeg er litt høy på opplevelsene.
Så selv om jeg er lei meg fordi jeg missa Røyksopp i går og kommer til å misse fantastiske Slowdive i kveld på Pstereo så klarer jeg meg fint med lykkefølelsen fra buldring.

Å når jeg tenker meg om så ser jeg for meg at klatring og yoga går godt i hverandres hender ❤

Bakterier og faenskap

( WARNING: et skikkelig syteinnlegg)

Det er høst i lufta, sommeren har vart i trøndelag i 1 1/2 uke tilsammen. Men nå lukter det altså høst, å når jeg våknet i morges ja så var halsen helt tett og for ikke å snakke om nesa. Ja for en yogalærer er også menneske og kan nemlig bli syk, selv om det hører sjeldenhetene heldigvis.

Innabords finner du febernedsettenede, ingefær og sitron i håp om at noen av de tre skal kunne hjelpe meg å overvinne den idiotiske og helt unødvendige bakterien 😉

img_9627Jeg NEKTER å bli syk denne gangen, for sist jeg var syk så varte det i hundre år, å nå er jeg så godt i gang med treninga at jeg rett og slett IKKE har noen planer om å bli noe dårlig. Denne gangen MÅ kroppen bare “deal with it” for det passer ikke Yvonne dette her.

For 2 dager siden knapt var jeg oppå her med denne fine jenta, og formen var helt flott så hva i svarte var det som skjedde?

img_9613

Ja man kan så lure, skal man liksom bli straffet fordi man nyter utsikten. Heldigvis så ble det ikke noen badetur da :O da hadde det nok vært enda verre.

Om du sitter med infoen om hvordan riste av seg disse grusomme små irriterende bakterienen i en fei så kom gjerne med ALT du har av info.
Nå skal bakteriene BORT for ingen skal holde meg bort fra Spontan på lørdag.

Ha en strålende fin dag.

 

 

For ei uke :O

Akkurat som beskrevet over så har dette vært litt av ei uke forrige uke.

En liten mann skulle begynne på SFO og det var jo virkelig en milepæl i selv. Vi hadde en litt kinkig start men heldigvis så rettet det seg og nå går det så det suser ❤

img_9449

Ingen ting er så vondt til mammahjertet som når lille gullet gråter når du går, heldigvis gikk det bra etterhvert og smilet kom på plass ❤

img_9451

Å da måtte vi jo selvfølgelig feire med is å kos når dagen var over 🙂

I helga hadde vi storfint besøk av gode venner, det betyr jo at vi måtte jo smekke sammen noe å spise.
De som kjenner meg vet jo at Yvonne er absolutt ikke noen kokk så nei det var ikke jeg som laget maten 😀

Han jeg er gift med derimot han slo hardt på tromma. Ikke skulle det være dårligere enn en 3retters og ikke skulle det være noe dårlig vin heller. så here it goes:

1ste rett ut:

img_9602

Kald avokadosuppe med pistasj og vårløk
Vinvalget: Cremant du jura
Syyyykt godt spør du meg 🙂

hovedretten:

img_9604

Ytrefilet av reinsdyr med annapoteter, aspargesbønner,pastinakk,spinat og portvinsaus.
Vinvalg: Tenuta Il sogno Nebbio
NAM ❤

Å selv hvor mye jeg elsket de to første rettene her så må jeg virkelig si at den siste her er min absolutte favoritt:

img_9606
Hjemmelaget panacotta med skoksbærsaus ❤
Vinvalg: Moscato d`asti

Jeg kunne spist den til døden og hjem igjen.

De fine flotte gjestene våre ødslet oss over med gaver også, helt tullete spør du meg men glad ja det ble jeg virkelig.

Trøffelsjokolade ❤
Siste edition av Ikeas bibel som enda ikke har kommet ut i butikk 😉

og verdens fineste lille ananasplante ❤

img_9608

img_9609
Søndagen ble brukt til familiekos med de fine her hjemme, is, og kos og ei bittelita tabataøkt med lillesjefen.

I dag har jeg senvakt og etter vakta mi er planen å komme meg opp til estenstadhytta, så får vi se om jeg klarer å få med meg en venn.
Uansett skal kroppen røres på, økta i går var hard nok etter helgas strabaser.

Gledes til neste helg allerede, visste du at det åpner en ny og ekstremt spennende vinbar i Trondheim på torsdag?
Når det endelig dukker opp noen så spennende i byen vår så må man jo bare bruke det tenker jeg.
Så på lørdag finner du meg der iallefall.
Det gledes stort, så spre det gode budskap om du også er en god vinelsker ❤

Dødsforelska <3

Jeg er hodestups forelska om dagen, bare så det sprudler og banker i hele hjertet.
Denne forelskelsen går altså aldri over, det er en evig rosa sky..
Jeg snakker om byen min, den flotte fine byen min ❤

Jeg vet ikke av finere sted i verden og jeg har virkelig reist en del.
Trondheim er stedet der du bare nyter. Trondheim byr spesielt virkelig på seg selv i sommersola og jeg kjenner jeg blir forelsket igjen og igjen.

Du kan gjøre alt mulig i denne byen fra å bade, dra på konserter, cafeer, spise digg mat, se på yrende folkeliv, klatre opp på en topp, trene, og ikke minst være sosial. Det er også en fin by å være alene i.

(Noen av bildene er lånt fra google, eier du det og ikke vil jeg skal låne det bare send meg en beskjed så fjærner jeg det asap 🙂 )

Det er mye som er det beste jeg vet, blant annet å være på vannet. I en eller annen form så er det å være nær vannet helt vilt for meg. Jeg elsker det samtidig som det skremmer vettet av meg.  Du er så nære naturen som du kan komme, og kjenner virkelig at du lever.
DSCF0228

(theisendammen)
Kajakk, kano, sup, båttur ut til vakre munkholmen, vannsport av alle slag rett og slett.

Bilde 25.07.2016, 11.36.25

Bilde 25.07.2016, 13.49.09 (1)

Eller drikke vin en av disse fine stedene på solsiden, å sitte her ute på lange sommerkvelder er virkelig herlig.
Bilde 12.03.2017, 00.36.08
Eller sitte lange dager og drikke gull akkurat her hos Jacobsen & Svart , her får du kaffe i verdensklasse det sier jeg deg bare. Ingen over, ingen ved siden av. Og elsker du kaffe sånn virkelig så spør gjerne etter håndbrygg ❤
jacobsenog-svart_galleri

Cafe somma har de aller beste makronene i Trondheim synes iallefall jeg, og er du ute etter en litt italiensk “feel” med digg gjerbakst eller nydelig italiensk gelato så er dette perfekt.

5421777580_4484138d7d_b

Eller en annen “det beste jeg vet” er å dra på konsert, og om sommeren er det ingen finere steder å høre digg musikk med yrende folkeliv enn i Trondheim by.

Pstereo2016_V1

Jeg elsker også å trene eller praktisere yoga, og for meg finnes det så mange herlige plasser at du aner ikke.
32937712823_892278a9c4_z
Terra Yoga er mitt favorittsted sted om du er en skikkelig yogi sånn som meg, der får du mantra, du får det spirituelle og ikke minst du får virkelig dykket dypt inn i yogaens verden. Selv så jobber jeg på 3T og der finner du iallefall mange fine både yogatimer og ikke minst treningsmuligheter.

13902759_280018469034098_7720338517365574698_n
Det er så mye mer enn dette men akkurat dette er mitt kjærlighetsforhold, det er dypt, vilt, vakkert og helt herlig. Trondheim er gavmild og deler gjerne av seg selv med fler. Å jeg tror byen liker meg tilbake for det er sjelden jeg er misfornøyd, usikker eller utrygg i byen min.
Ingen skinner så vakkert om sommeren som det Trondheim gjør, ingen varmer så godt som deg på kalde vinterkvelder, ingen kan trøste meg bedre med yrende liv og deilig musikk som deg når jeg trenger det.
Trondheim, du utrolige vakre byen min: jeg elsker deg ❤

 

 

I dag skal jeg le høyt..

Lek og morro er vi flinke til det? Det å slippe seg litt hen, senke skuldrene og kjeven å bare være.
Prøv noe nytt, noe som du ikke har gjort før. Reis til et nytt sted, smak på noe du aldri har smakt på.
Snakk med mennesker du ikke har snakket med før…

Barna er så magiske sånn, åpne og fri og helt uten hemninger.
I går hadde jeg med meg to av mine barn nede på stranda, vi vasset ut i vannet og plutselig stod det ei lita jente der og smilte til meg.
“hei”,sa jeg.
“hvorfor er du i vannet” sa hun
“fordi jeg ville bade” svarte jeg.
“åja, du må passe på meg så jeg ikke drukner sa hun å tok hånda mi”

Etter vår lille samtale (å ha lokalisert hennes foreldre og vinket til de at jeg skulle følge med henne)og en svømmetur med og uten ungene gikk vi tilbake på land for å tørke.
Det var en selvfølge for den lille jenta at hun også skulle ligge å tørke sammen med oss så hun hentet håndkleet sitt og la seg ved siden av oss….

Tenk om det kunne vært så lett for oss voksne også noen ganger å bare gå bort til noen du ikke kjenner, full av tillit og kjærlighet å bare si hei og stole på de at de ville deg ditt beste.
10381985_10152094422536290_4614653947279834577_n

Får ikke du også lyst til å hyle høyt noen gang? riste på hodet å bare hoppe og danse. Sånn som barna gjør bare sånn fordi.

Jeg liker å sette meg intensjoner hver morgen før jeg starter dagen. Og en av de aller mest brukte er denne: I dag skal jeg le høyt minst 5 ganger. 

Kom igjen du også, le høyt med meg ❤

ok, nå tør jeg poste dette…..

( innlegget er opprinnelig skrevet i november 2016)

Hodet mitt er et eneste stort virrvarrsurr av dimensjoner, og de som kjenner meg meget godt vet det 😀

De vet at jeg har hundre tusen drømmer, planer og ideer, de vet at jeg er høyt å lavt, har hundre tusen følelser som vises utenpå kroppen, jeg kan begynne å grine helt plutselig av en deilig låt, eller jeg kan miste pusten av en setning som tok meg rett på ordet og er ikke redd for å dele noen ting. Jeg er ikke typen til å holde kjeft om det jeg har lyst til å gjøre og dette resulterer ofte i at de som ikke kjenner meg så godt bare ser “FAILURE” fordi jeg gjennomfører kanskje bare 3% av de ideene jeg spyr ut daglig.
Noen bekjente og noen få jeg kjenner er som meg selv, utrolig kreativ og har mange planer og ideer men forskjellen på oss er at de fleste har vett nok til å holde det for seg selv så slipper de så stor fallhøyde når de ikke gjennomfører det de har tenkt eller rett å slett ombestemmer seg.
Dette kan jo slå begge veier for både meg og de men ofte i mitt tilfelle så ender det opp med at noen kanskje mister troa på det jeg har å komme med.

img_9388

Venner er nær nok til å lytte med åpne ører og vise interesse men de lager heller ikke noen “big deal” ut av at det ikke bar frukter av nettopp den ideen eller akkurat det påfunnet…
Men igjen så er de over seg av begeistring og glede på mine vegne de gangene jeg faktisk gjør det jeg sier jeg vil.

I dag så skriver jeg dette innlegget som jeg nok ikke kommer til å poste enda, og det litt pga det samme som alle de grunnene over her. Kommer dette til å skje eller er dette en av de 97% som det ikke blir noe av?  Så ja… jeg kjenner meg selv også veldig godt.

Dette betyr så uendelig mye for meg. Det å ta denne utdannelsen videre, bygge på det jeg har startet på, ikke fordi det er å undervise jeg drømmer om nødvendigvis. Jeg som så mange andre vil finne ut av hva jeg er i stand til, hva verden kan vise meg, hvor langt kan strikken tøyes? ( ja du kan kanskje kalle meg et evig barn)

img_9387

Da jeg var lita jente, faktisk så liten at jeg ikke skjønte så mye enda så var jeg ei lykkelig lita lyshåra tulle som lyste av rampestreker, morfar kalte meg kreativ og energisk.
Jeg var så heldig å ha en morfar som lot meg få være meg selv 100% og som oppfordret til kreativiteten min. Etter at jeg ble litt større og fant ut at de andre mødrene og fedrene hadde det ikke helt sånn som meg og de voksne hadde alltid en rynke i mellom øynebrynene hver gang jeg delte mine kreativiteter så ble jeg mer forsiktig på å dele meg selv med allmennheten.

En eneste ting har vært en påle i eventyret som er livet mitt, en konstant og det er Yoga. Yoga har fulgt meg i 17år av og på. I de senere årene har jeg fått muligheten til å klare å dykke enda dypere i min egen praksis og har til og med klart å lære meg å lære det bort.
Yoga utfordrer meg og jeg trenger å utfordres, jeg trenger utdanning, jeg vil lære, å lære enda mer, å enda mer. Jeg er ekstremt nysgjerrig.  Jeg tror jeg aldri kommer til å ville slutte å lære. Jeg elsker å lære. Og ikke bare om Yoga men om alt som fanger min oppmerksomhet. Det å lære om seg er en helt unik og utrolig spesiell reise som aldri tar slutt. Jeg liker veldig godt å lære bort også men den viktigste biten er å lære selv synes jeg.

img_9386

(juli 2017)Du har sikkert gjettet det allerede og mange av dere har visst om det en stund da jeg har studert mye filosofi og lest endel teori på veien, men nå altså i September så reiser jeg igjen ned til Hellas og fortsetter på mitt yogaeventyr. Denne gangen litt mer belest, litt mer erfaren men helt uten forventninger, helt åpen for nye impulser og helt blanke ark som er klare til å skrote på ❤

img_9385

Jeg gleder meg helt vilt til å komme tilbake til deg vakre Hellas ❤

Ja, hvorfor ikke?

Stopper du noen gang opp å ser tilbake på deg selv?

Ikke bare minner fra “gammeltia” men sånn å rett og slett stoppe opp, å tenke over dine tidligere drømmer, dine mål osv.
Ganske ofte så “tvinger” jeg meg selv til å se tilbake, og det er ikke fordi jeg lever i fortia men for å bli virkelig oppmerksom på nåtiden. Har jeg beveget meg langt utenfor de drømmene og målene som jeg satte meg før? har jeg kommet meg videre i drømmeverden? er kanskje noen av drømmene oppnådd? eller har jeg kastet noen tilside underveis? Har jeg kastet de fordi de var for ambisiøse? fordi jeg gav opp eller fordi jeg rett og slett stod ved et veiskille og ønsket å forandre retning?
Har veien jeg går på krysset med en annen vei rett og slett?og hvis den har det, og jeg har valgt den andre veien hvilke konsekvenser har det hatt for meg?
Jeg husker ofte når jeg jobbet som frisør tidlig så var det ekstremt mange som kom inn med bilde av selveste Jennifer Aniston og ville bli sånn. Det var ikke så veldig mange som skjønte at de selv kanskje ikke hadde den hårtypen hennes, eller hårfargen, eller til og med ansiktsformen hennes, så etter å ha klipt klippen ble de ofte misfornøyde fordi de så jo ikke ut som henne, Vel er det ikke litt sånn med meg også?

img_9358

 

Noen drømmer klarer jeg å jobbe meg videre på, jeg klarer å bli bedre og komme nærmere målet. Andre drømmer må jeg innse at jeg ikke helt har “utstyret” for å klare rett og slett. Eller jeg kunne klart det med skadene mine men de ville bare blitt verre og hva er da poenget? Kanskje noen drømmer kan forandres? eller tilpasses? eller rett å slett havne i søppeldunken?

Jeg kan med hånda på hjertet si at om jeg går tilbake la oss si 10 år. Da drømte jeg om veldig mye som jeg har nå, noe jeg nå har så lett for å likegyldiggjøre, akkurat som om det ikke betyr noe.
Ting jeg rett og slett tar for gitt nå stod blant de øverste på min ønske/drømmeliste.
Så er det selvsagt mye der som jeg ikke engang skjønner at jeg ville, som jeg er glad for at det ikke ble helt sånn.

Noen ganger så kan det ende opp med at en av dine største og viktigste drømmer ikke blir noe av og kanskje det faktisk var et lykketreff at det ikke skjedde?
Og var det ikke helt sånn så har du kanskje lært noe viktig om deg selv. Kanskje var det ikke så ille at det ikke var godt for noe? Jeg har iallefall lært mye av mine valg og drømmer.
Jeg håper at du som meg fortsetter å drømme, forske og finne ut av det du har lyst til å vite svaret på.

Jeg tenkte å avslutte med en fantastisk quote som jeg elsker:

Be a pineapple…
-stand tall
-wear a crown
-and be sweet on the inside….

img_9359