For ei uke :O

Akkurat som beskrevet over så har dette vært litt av ei uke forrige uke.

En liten mann skulle begynne på SFO og det var jo virkelig en milepæl i selv. Vi hadde en litt kinkig start men heldigvis så rettet det seg og nå går det så det suser ❤

img_9449

Ingen ting er så vondt til mammahjertet som når lille gullet gråter når du går, heldigvis gikk det bra etterhvert og smilet kom på plass ❤

img_9451

Å da måtte vi jo selvfølgelig feire med is å kos når dagen var over 🙂

I helga hadde vi storfint besøk av gode venner, det betyr jo at vi måtte jo smekke sammen noe å spise.
De som kjenner meg vet jo at Yvonne er absolutt ikke noen kokk så nei det var ikke jeg som laget maten 😀

Han jeg er gift med derimot han slo hardt på tromma. Ikke skulle det være dårligere enn en 3retters og ikke skulle det være noe dårlig vin heller. så here it goes:

1ste rett ut:

img_9602

Kald avokadosuppe med pistasj og vårløk
Vinvalget: Cremant du jura
Syyyykt godt spør du meg 🙂

hovedretten:

img_9604

Ytrefilet av reinsdyr med annapoteter, aspargesbønner,pastinakk,spinat og portvinsaus.
Vinvalg: Tenuta Il sogno Nebbio
NAM ❤

Å selv hvor mye jeg elsket de to første rettene her så må jeg virkelig si at den siste her er min absolutte favoritt:

img_9606
Hjemmelaget panacotta med skoksbærsaus ❤
Vinvalg: Moscato d`asti

Jeg kunne spist den til døden og hjem igjen.

De fine flotte gjestene våre ødslet oss over med gaver også, helt tullete spør du meg men glad ja det ble jeg virkelig.

Trøffelsjokolade ❤
Siste edition av Ikeas bibel som enda ikke har kommet ut i butikk 😉

og verdens fineste lille ananasplante ❤

img_9608

img_9609
Søndagen ble brukt til familiekos med de fine her hjemme, is, og kos og ei bittelita tabataøkt med lillesjefen.

I dag har jeg senvakt og etter vakta mi er planen å komme meg opp til estenstadhytta, så får vi se om jeg klarer å få med meg en venn.
Uansett skal kroppen røres på, økta i går var hard nok etter helgas strabaser.

Gledes til neste helg allerede, visste du at det åpner en ny og ekstremt spennende vinbar i Trondheim på torsdag?
Når det endelig dukker opp noen så spennende i byen vår så må man jo bare bruke det tenker jeg.
Så på lørdag finner du meg der iallefall.
Det gledes stort, så spre det gode budskap om du også er en god vinelsker ❤

Advertisements

I dag skal jeg le høyt..

Lek og morro er vi flinke til det? Det å slippe seg litt hen, senke skuldrene og kjeven å bare være.
Prøv noe nytt, noe som du ikke har gjort før. Reis til et nytt sted, smak på noe du aldri har smakt på.
Snakk med mennesker du ikke har snakket med før…

Barna er så magiske sånn, åpne og fri og helt uten hemninger.
I går hadde jeg med meg to av mine barn nede på stranda, vi vasset ut i vannet og plutselig stod det ei lita jente der og smilte til meg.
“hei”,sa jeg.
“hvorfor er du i vannet” sa hun
“fordi jeg ville bade” svarte jeg.
“åja, du må passe på meg så jeg ikke drukner sa hun å tok hånda mi”

Etter vår lille samtale (å ha lokalisert hennes foreldre og vinket til de at jeg skulle følge med henne)og en svømmetur med og uten ungene gikk vi tilbake på land for å tørke.
Det var en selvfølge for den lille jenta at hun også skulle ligge å tørke sammen med oss så hun hentet håndkleet sitt og la seg ved siden av oss….

Tenk om det kunne vært så lett for oss voksne også noen ganger å bare gå bort til noen du ikke kjenner, full av tillit og kjærlighet å bare si hei og stole på de at de ville deg ditt beste.
10381985_10152094422536290_4614653947279834577_n

Får ikke du også lyst til å hyle høyt noen gang? riste på hodet å bare hoppe og danse. Sånn som barna gjør bare sånn fordi.

Jeg liker å sette meg intensjoner hver morgen før jeg starter dagen. Og en av de aller mest brukte er denne: I dag skal jeg le høyt minst 5 ganger. 

Kom igjen du også, le høyt med meg ❤

ok, nå tør jeg poste dette…..

( innlegget er opprinnelig skrevet i november 2016)

Hodet mitt er et eneste stort virrvarrsurr av dimensjoner, og de som kjenner meg meget godt vet det 😀

De vet at jeg har hundre tusen drømmer, planer og ideer, de vet at jeg er høyt å lavt, har hundre tusen følelser som vises utenpå kroppen, jeg kan begynne å grine helt plutselig av en deilig låt, eller jeg kan miste pusten av en setning som tok meg rett på ordet og er ikke redd for å dele noen ting. Jeg er ikke typen til å holde kjeft om det jeg har lyst til å gjøre og dette resulterer ofte i at de som ikke kjenner meg så godt bare ser “FAILURE” fordi jeg gjennomfører kanskje bare 3% av de ideene jeg spyr ut daglig.
Noen bekjente og noen få jeg kjenner er som meg selv, utrolig kreativ og har mange planer og ideer men forskjellen på oss er at de fleste har vett nok til å holde det for seg selv så slipper de så stor fallhøyde når de ikke gjennomfører det de har tenkt eller rett å slett ombestemmer seg.
Dette kan jo slå begge veier for både meg og de men ofte i mitt tilfelle så ender det opp med at noen kanskje mister troa på det jeg har å komme med.

img_9388

Venner er nær nok til å lytte med åpne ører og vise interesse men de lager heller ikke noen “big deal” ut av at det ikke bar frukter av nettopp den ideen eller akkurat det påfunnet…
Men igjen så er de over seg av begeistring og glede på mine vegne de gangene jeg faktisk gjør det jeg sier jeg vil.

I dag så skriver jeg dette innlegget som jeg nok ikke kommer til å poste enda, og det litt pga det samme som alle de grunnene over her. Kommer dette til å skje eller er dette en av de 97% som det ikke blir noe av?  Så ja… jeg kjenner meg selv også veldig godt.

Dette betyr så uendelig mye for meg. Det å ta denne utdannelsen videre, bygge på det jeg har startet på, ikke fordi det er å undervise jeg drømmer om nødvendigvis. Jeg som så mange andre vil finne ut av hva jeg er i stand til, hva verden kan vise meg, hvor langt kan strikken tøyes? ( ja du kan kanskje kalle meg et evig barn)

img_9387

Da jeg var lita jente, faktisk så liten at jeg ikke skjønte så mye enda så var jeg ei lykkelig lita lyshåra tulle som lyste av rampestreker, morfar kalte meg kreativ og energisk.
Jeg var så heldig å ha en morfar som lot meg få være meg selv 100% og som oppfordret til kreativiteten min. Etter at jeg ble litt større og fant ut at de andre mødrene og fedrene hadde det ikke helt sånn som meg og de voksne hadde alltid en rynke i mellom øynebrynene hver gang jeg delte mine kreativiteter så ble jeg mer forsiktig på å dele meg selv med allmennheten.

En eneste ting har vært en påle i eventyret som er livet mitt, en konstant og det er Yoga. Yoga har fulgt meg i 17år av og på. I de senere årene har jeg fått muligheten til å klare å dykke enda dypere i min egen praksis og har til og med klart å lære meg å lære det bort.
Yoga utfordrer meg og jeg trenger å utfordres, jeg trenger utdanning, jeg vil lære, å lære enda mer, å enda mer. Jeg er ekstremt nysgjerrig.  Jeg tror jeg aldri kommer til å ville slutte å lære. Jeg elsker å lære. Og ikke bare om Yoga men om alt som fanger min oppmerksomhet. Det å lære om seg er en helt unik og utrolig spesiell reise som aldri tar slutt. Jeg liker veldig godt å lære bort også men den viktigste biten er å lære selv synes jeg.

img_9386

(juli 2017)Du har sikkert gjettet det allerede og mange av dere har visst om det en stund da jeg har studert mye filosofi og lest endel teori på veien, men nå altså i September så reiser jeg igjen ned til Hellas og fortsetter på mitt yogaeventyr. Denne gangen litt mer belest, litt mer erfaren men helt uten forventninger, helt åpen for nye impulser og helt blanke ark som er klare til å skrote på ❤

img_9385

Jeg gleder meg helt vilt til å komme tilbake til deg vakre Hellas ❤

Ja, hvorfor ikke?

Stopper du noen gang opp å ser tilbake på deg selv?

Ikke bare minner fra “gammeltia” men sånn å rett og slett stoppe opp, å tenke over dine tidligere drømmer, dine mål osv.
Ganske ofte så “tvinger” jeg meg selv til å se tilbake, og det er ikke fordi jeg lever i fortia men for å bli virkelig oppmerksom på nåtiden. Har jeg beveget meg langt utenfor de drømmene og målene som jeg satte meg før? har jeg kommet meg videre i drømmeverden? er kanskje noen av drømmene oppnådd? eller har jeg kastet noen tilside underveis? Har jeg kastet de fordi de var for ambisiøse? fordi jeg gav opp eller fordi jeg rett og slett stod ved et veiskille og ønsket å forandre retning?
Har veien jeg går på krysset med en annen vei rett og slett?og hvis den har det, og jeg har valgt den andre veien hvilke konsekvenser har det hatt for meg?
Jeg husker ofte når jeg jobbet som frisør tidlig så var det ekstremt mange som kom inn med bilde av selveste Jennifer Aniston og ville bli sånn. Det var ikke så veldig mange som skjønte at de selv kanskje ikke hadde den hårtypen hennes, eller hårfargen, eller til og med ansiktsformen hennes, så etter å ha klipt klippen ble de ofte misfornøyde fordi de så jo ikke ut som henne, Vel er det ikke litt sånn med meg også?

img_9358

 

Noen drømmer klarer jeg å jobbe meg videre på, jeg klarer å bli bedre og komme nærmere målet. Andre drømmer må jeg innse at jeg ikke helt har “utstyret” for å klare rett og slett. Eller jeg kunne klart det med skadene mine men de ville bare blitt verre og hva er da poenget? Kanskje noen drømmer kan forandres? eller tilpasses? eller rett å slett havne i søppeldunken?

Jeg kan med hånda på hjertet si at om jeg går tilbake la oss si 10 år. Da drømte jeg om veldig mye som jeg har nå, noe jeg nå har så lett for å likegyldiggjøre, akkurat som om det ikke betyr noe.
Ting jeg rett og slett tar for gitt nå stod blant de øverste på min ønske/drømmeliste.
Så er det selvsagt mye der som jeg ikke engang skjønner at jeg ville, som jeg er glad for at det ikke ble helt sånn.

Noen ganger så kan det ende opp med at en av dine største og viktigste drømmer ikke blir noe av og kanskje det faktisk var et lykketreff at det ikke skjedde?
Og var det ikke helt sånn så har du kanskje lært noe viktig om deg selv. Kanskje var det ikke så ille at det ikke var godt for noe? Jeg har iallefall lært mye av mine valg og drømmer.
Jeg håper at du som meg fortsetter å drømme, forske og finne ut av det du har lyst til å vite svaret på.

Jeg tenkte å avslutte med en fantastisk quote som jeg elsker:

Be a pineapple…
-stand tall
-wear a crown
-and be sweet on the inside….

img_9359

 

 

 

 

17mai, i vakre Trondheim <3

Ja det var litt av en dag altså, faktisk for min del så mye spennende at jeg nesten glemte å ta bilder. (så her kommer noen dårlige snaps)

Jeg har ikke feiret nasjonaldagen i Trondheim by på mange herrens år så for min del var dette helt magisk og gav meg rett å slett et nytt syn på denne dagen. (forutenom at jeg savnet eldstemann da, men han er jo så stor nå at det er ikke så gøy å feire med mamma lenger 😉  )

img_9126

Vi startet dagen med en deilig frokost som vi alltid bruker og etterpå løp vi ned til bussen, det er jo alltid litt sånn at tia går plutselig litt fortere enn du har planlagt å vips så er det stress og 3 minutter til du skal være der du skal,å mor finner ikke veska si, å har glemt å sminke andre sia, ja osv.. 😀 Vel vi løp i finstasen ned bakken og rakk bussen akkurat….. til den bare kjørte rett forbi oss fordi den var fullstappa. Det orka ikke Mr.T så da gikk vi hjem igjen og henta bilen.

img_9116

Utrolig nok klarte han å finne en parkeringsplass til oss selv om det var tusenvis av mennesker over alt. For meg og barna var dette rene og skjære lykkefesten. Ingen av oss er vant med slik underholdning på selveste nasjonaldagen.

img_9125

Vi møtte svigerforeldre som skjemte bort barna med is og så stilte vi oss opp for å se på tog.
Jeg sto bare å gapa jeg med tårer i øynene og så mange wow tror jeg ikke jeg har sagt på mange år 😀

Etter toget dro vi til solsiden hvor vi hadde reservert bord på Graffi for en grillfest.
Prosecco i glasset, yrende liv i lokalet og skikkelig morro stemning.
Å så fine som hele Trondheim var ❤

img_9127

Etter et langt og deilig måltid dro vi hjem og byttet til litt mer komfortable klær for så å avslutte dagen på Tivoli.

img_9120
Fornøyde og blide barn, sliten og glade voksne… Ja rett og slett TUSEN TAKK kjære Trondheim og min herlige familie for en skikelig magisk dag ❤

Gleder meg allerede til neste år ❤

img_9115

 

I`d rather have flowers in my hair..

Jump high, and laugh out loud ❤img_9070-1

img_9072Du vet åssen d er 🙂 når våren kommer og man bare har lyst til å springe hylende rundt med blomster i håret, danse vilt til høy musikk og bare leve lykkelig …

…. Let us dance in the sun, wearing wild flowers in our hair….

img_9051

-Those who dont jump, will never fly-

Sånn vill å gal må det jo være lov å være når vi har denne våren, alle smiler, alle ler, vi er på vårt aller vakreste og det bruser i kroppen og energien er helt på topp.

img_9079

-Sometimes you have to let life turn you up side down, so you can learn how to live, right side up-

Kan det ikke bare være sånn ALLTID… Vel da hadde vi vel eksplodert sikkert 😉

Uansett så er livet herlig nå, ikke la noen i hele verden ta fra deg livsgnisten din.
Omring deg med gode mennesker som ler med deg.

Gi deg selv noen intensjoner hver dag som du kan leve etter, det er så lett.. Her er noen tips:

  • i dag skal jeg prøve noe nytt
  • jeg skal stille opp for meg selv
  • jeg skal være snill mot meg selv og behandle meg med respekt
  • jeg skal feire hver eneste lille seier 
  • positivitet er et valg
  • jeg er fantastisk
  • i dag skal jeg le høyt minst en gang
  • jeg kan gjøre alt jeg vil
  • i dag skal jeg invitere litt magi inn i livet.

    img_9087  ❤     I`d rather have flowers in my hair, then diamonds around my neck ❤