Strax 39 men….

løper og er aktiv som aldri før. ..

Jeg våkner opp og Sola skinner, ja dagen kunne ikke startet bedre enn den har gjort.
Så dette er min aller siste dag som 38år og det måtte jo feires, med en deilig og lang løpetur….
Er du gal tenker du sikkert? neida jeg er ikke det, som skrevet i tidligere innlegg så har nok midtlivskrisa innhenta meg. Men jeg kunne ikke vært gladere.
Jeg har nok ikke vært i så god form siden jeg var i 19årsalderen så dette lover godt.

Jeg må bare vise dagens premie

img_0867

For meg er dette selve lykken altså, å få være ved sjøen, egentlig i all slags vær. Spesielt når sola skinner da men når det regner og er storm så må jeg si at jeg blir fascinert, litt redd også og den følelsen liker jeg av og til å kjenne på.
I dag fikk jeg strålende solskinn og masse vind, det elsker jeg ved sjøen, da bølgene slår mot land og vinden er så deilig og kraftfull.

På fredag var jeg så heldig å få prøve en annerledes type yoga :Strala-yoga, jeg ble stormforelsket. Naturlige bevegelser, herlig musikk og flyt.

img_0220
Denne helga har vært magisk med gåtur med ei god venninne, ingenting slår de gode turene altså med de nydeligste samtaler. Og opp på Burmaklippen vi måtte. Før turen gikk videre til Estenstadhytta og selv om vi fikk oss ei skikkelig regnskur var det så koselig, ja så avslutta jeg hele turen med å få verdens fineste bursdagsgave. ❤ Tusen takk kjære Lillian.

img_0745

Ja det er litt aktivitet om dagen og jeg kjenner at blodet bruser. En av de siste hobbyene og forelskelsene er buldringa, og spesielt sammen med lillesjefen som har blitt så flink å uredd.
Sist vi var der fikk jeg en helt ekstrem mestringsfølelse da vi fikk noen tips av de ansatte.
Det å kunne komme seg helt opp for så å falle ned helt riktig uten å skade seg gjorde at redselen for falle ble mindre og jeg bare ble tøffere.

img_0716

En tur til med klatring må jeg få til før jeg reiser i helga, det er bare helt sikkert. Jeg MÅ få skvisa inn det.

I dag løp jeg dobbelt så langt som jeg har mestra før, med noenlunde samme fart.
Hvordan jeg har klart å komme meg dit jeg er nå vet jeg ikke, men det føles iallefall helt himmelsk. Tenk så kul denne kroppen er, som bare klarer å tilpasse seg sånn det du vil. At hodet kan klare å nullstille seg hvis du bare ber den om det og bruker de riktige teknikker for å oppnå det.
Det blir nok en bursdagstur i morgen også bare sånn for å feire litt ekstra at jeg nærmer meg midten av livet med stormskritt 😀

Jeg liker å bli gamlere jeg, jeg gir litt mer faen, bryr meg ikke om hva andre synes å mener om ditten og datten. Litt visere, litt mer avslappa og samtidig helt klar for å nyte alt som livet har å tilby meg.

Livet altså ❤

 

Advertisements

Har hodet fått seg en kakk kanskje?

Jeg er nå strax 39år, og i løpet av de snart 39årene så kan jeg enda ikke huske på hvordan det var at jeg havnet fra å ha konstant hvilepuls til at jeg startet med trening. Det kan vel kanskje ha med rastløshet å gjøre, eller vektøkning eller en kombinasjon. Uansett har jeg likt og trene styrke i mange mange år. Og yoga har liksom vært pusterommet mitt i livet generelt.
En variasjoner av yoga, styrke, og noen få gruppetimer og egen kroppsvekt har gjort at jeg har følt jeg har hatt sånn nogenlunde kontroll på min egen kropp.

Vel, det er en ting jeg ALDRI ALDRI har likt å gjøre og det er å løpe.
Jeg har aldri skjønt hva som fenger mennesker som løper milevis i uka eller står på tredemølla i evigheter og bare løper.
Jeg har fnyst av det opp til flere ganger og de få gangene i livet ( som sikkert kan telles på to hender) der jeg har følt meg lat og uvel så har jeg fått sånne raptuser der jeg har løpt en par ganger til jeg omtrent har kasta opp og så var det kanskje et år til neste gang.

Jeg vet ikke hva som gjorde det og hvordan helt dette startet heller men for ca 4 uker siden fikk jeg en av mine raptuser igjen… du vet, det trodde jeg iallefall…
Denne gangen var jeg ekstremt frustrert og visste ikke helt hvordan jeg skulle få utløp for dette. Jeg skulle hente lillesjefen på sfo husker jeg og før jeg visste ordet av det hadde jeg løpt til jeg nesten kasta opp.
Jeg kom frem og tenkte at ja, da føler jeg meg mye bedre. Vi gikk hjem og jeg var svett og stolt.
img_0137

Dette er 4 uker siden, og siden den tid har jeg løpt 3 til 4 ganger i uken. Jeg har gått fra å holde på å dø til å løpe og gå, fra å løpe og gå til å løpe hele ruter. Jeg har gått fra å synes løping er helt døvt til å våkne om morgenen med et smil om munnen og tenke, åh som jeg gleder meg til å løpe før frokost.
Jeg har løpt i solskinn, i overskyet og til og med i plaskregnet.
Ja du kan så si, jeg skjønner ikke en eneste ting av det selv. Jeg er både overrasket og sjokkert.

Men for en helt syk mestringsfølelse jeg får, og for et rush.

Og for en produktiv hjerne jeg får av dette. Jeg tror sannelig ikke jeg noensinne har fått gjort så mye før, i allefall føles det ikke sånn.
Ikke aner jeg om dette varer eller om det er en forbigående fase men jeg skal iallefall nyte den så lenge jeg kan.

Hvis du ønsker deg bilder av meg mens jeg løper kan du få ønske så mye du vil..haha:) for det er jeg ikke klar for enda, tror ikke det er så vakkert et syn, ikke tror jeg heller at det gir meg noe mer motivasjon.
Og for de som lurer på hvor mye jeg løper, hvor mye tid jeg løper på, hvor langt jeg løper.. vel, det bryr jeg meg katta om akkurat nå. Akkurat nå nyter jeg bare hvert steg i den deilige lufta, langs den fine ladestien vår her i Trondheim ❤

 

Dødsforelska <3

Jeg er hodestups forelska om dagen, bare så det sprudler og banker i hele hjertet.
Denne forelskelsen går altså aldri over, det er en evig rosa sky..
Jeg snakker om byen min, den flotte fine byen min ❤

Jeg vet ikke av finere sted i verden og jeg har virkelig reist en del.
Trondheim er stedet der du bare nyter. Trondheim byr spesielt virkelig på seg selv i sommersola og jeg kjenner jeg blir forelsket igjen og igjen.

Du kan gjøre alt mulig i denne byen fra å bade, dra på konserter, cafeer, spise digg mat, se på yrende folkeliv, klatre opp på en topp, trene, og ikke minst være sosial. Det er også en fin by å være alene i.

(Noen av bildene er lånt fra google, eier du det og ikke vil jeg skal låne det bare send meg en beskjed så fjærner jeg det asap 🙂 )

Det er mye som er det beste jeg vet, blant annet å være på vannet. I en eller annen form så er det å være nær vannet helt vilt for meg. Jeg elsker det samtidig som det skremmer vettet av meg.  Du er så nære naturen som du kan komme, og kjenner virkelig at du lever.
DSCF0228

(theisendammen)
Kajakk, kano, sup, båttur ut til vakre munkholmen, vannsport av alle slag rett og slett.

Bilde 25.07.2016, 11.36.25

Bilde 25.07.2016, 13.49.09 (1)

Eller drikke vin en av disse fine stedene på solsiden, å sitte her ute på lange sommerkvelder er virkelig herlig.
Bilde 12.03.2017, 00.36.08
Eller sitte lange dager og drikke gull akkurat her hos Jacobsen & Svart , her får du kaffe i verdensklasse det sier jeg deg bare. Ingen over, ingen ved siden av. Og elsker du kaffe sånn virkelig så spør gjerne etter håndbrygg ❤
jacobsenog-svart_galleri

Cafe somma har de aller beste makronene i Trondheim synes iallefall jeg, og er du ute etter en litt italiensk “feel” med digg gjerbakst eller nydelig italiensk gelato så er dette perfekt.

5421777580_4484138d7d_b

Eller en annen “det beste jeg vet” er å dra på konsert, og om sommeren er det ingen finere steder å høre digg musikk med yrende folkeliv enn i Trondheim by.

Pstereo2016_V1

Jeg elsker også å trene eller praktisere yoga, og for meg finnes det så mange herlige plasser at du aner ikke.
32937712823_892278a9c4_z
Terra Yoga er mitt favorittsted sted om du er en skikkelig yogi sånn som meg, der får du mantra, du får det spirituelle og ikke minst du får virkelig dykket dypt inn i yogaens verden. Selv så jobber jeg på 3T og der finner du iallefall mange fine både yogatimer og ikke minst treningsmuligheter.

13902759_280018469034098_7720338517365574698_n
Det er så mye mer enn dette men akkurat dette er mitt kjærlighetsforhold, det er dypt, vilt, vakkert og helt herlig. Trondheim er gavmild og deler gjerne av seg selv med fler. Å jeg tror byen liker meg tilbake for det er sjelden jeg er misfornøyd, usikker eller utrygg i byen min.
Ingen skinner så vakkert om sommeren som det Trondheim gjør, ingen varmer så godt som deg på kalde vinterkvelder, ingen kan trøste meg bedre med yrende liv og deilig musikk som deg når jeg trenger det.
Trondheim, du utrolige vakre byen min: jeg elsker deg ❤

 

 

I dag skal jeg le høyt..

Lek og morro er vi flinke til det? Det å slippe seg litt hen, senke skuldrene og kjeven å bare være.
Prøv noe nytt, noe som du ikke har gjort før. Reis til et nytt sted, smak på noe du aldri har smakt på.
Snakk med mennesker du ikke har snakket med før…

Barna er så magiske sånn, åpne og fri og helt uten hemninger.
I går hadde jeg med meg to av mine barn nede på stranda, vi vasset ut i vannet og plutselig stod det ei lita jente der og smilte til meg.
“hei”,sa jeg.
“hvorfor er du i vannet” sa hun
“fordi jeg ville bade” svarte jeg.
“åja, du må passe på meg så jeg ikke drukner sa hun å tok hånda mi”

Etter vår lille samtale (å ha lokalisert hennes foreldre og vinket til de at jeg skulle følge med henne)og en svømmetur med og uten ungene gikk vi tilbake på land for å tørke.
Det var en selvfølge for den lille jenta at hun også skulle ligge å tørke sammen med oss så hun hentet håndkleet sitt og la seg ved siden av oss….

Tenk om det kunne vært så lett for oss voksne også noen ganger å bare gå bort til noen du ikke kjenner, full av tillit og kjærlighet å bare si hei og stole på de at de ville deg ditt beste.
10381985_10152094422536290_4614653947279834577_n

Får ikke du også lyst til å hyle høyt noen gang? riste på hodet å bare hoppe og danse. Sånn som barna gjør bare sånn fordi.

Jeg liker å sette meg intensjoner hver morgen før jeg starter dagen. Og en av de aller mest brukte er denne: I dag skal jeg le høyt minst 5 ganger. 

Kom igjen du også, le høyt med meg ❤

ok, nå tør jeg poste dette…..

( innlegget er opprinnelig skrevet i november 2016)

Hodet mitt er et eneste stort virrvarrsurr av dimensjoner, og de som kjenner meg meget godt vet det 😀

De vet at jeg har hundre tusen drømmer, planer og ideer, de vet at jeg er høyt å lavt, har hundre tusen følelser som vises utenpå kroppen, jeg kan begynne å grine helt plutselig av en deilig låt, eller jeg kan miste pusten av en setning som tok meg rett på ordet og er ikke redd for å dele noen ting. Jeg er ikke typen til å holde kjeft om det jeg har lyst til å gjøre og dette resulterer ofte i at de som ikke kjenner meg så godt bare ser “FAILURE” fordi jeg gjennomfører kanskje bare 3% av de ideene jeg spyr ut daglig.
Noen bekjente og noen få jeg kjenner er som meg selv, utrolig kreativ og har mange planer og ideer men forskjellen på oss er at de fleste har vett nok til å holde det for seg selv så slipper de så stor fallhøyde når de ikke gjennomfører det de har tenkt eller rett å slett ombestemmer seg.
Dette kan jo slå begge veier for både meg og de men ofte i mitt tilfelle så ender det opp med at noen kanskje mister troa på det jeg har å komme med.

img_9388

Venner er nær nok til å lytte med åpne ører og vise interesse men de lager heller ikke noen “big deal” ut av at det ikke bar frukter av nettopp den ideen eller akkurat det påfunnet…
Men igjen så er de over seg av begeistring og glede på mine vegne de gangene jeg faktisk gjør det jeg sier jeg vil.

I dag så skriver jeg dette innlegget som jeg nok ikke kommer til å poste enda, og det litt pga det samme som alle de grunnene over her. Kommer dette til å skje eller er dette en av de 97% som det ikke blir noe av?  Så ja… jeg kjenner meg selv også veldig godt.

Dette betyr så uendelig mye for meg. Det å ta denne utdannelsen videre, bygge på det jeg har startet på, ikke fordi det er å undervise jeg drømmer om nødvendigvis. Jeg som så mange andre vil finne ut av hva jeg er i stand til, hva verden kan vise meg, hvor langt kan strikken tøyes? ( ja du kan kanskje kalle meg et evig barn)

img_9387

Da jeg var lita jente, faktisk så liten at jeg ikke skjønte så mye enda så var jeg ei lykkelig lita lyshåra tulle som lyste av rampestreker, morfar kalte meg kreativ og energisk.
Jeg var så heldig å ha en morfar som lot meg få være meg selv 100% og som oppfordret til kreativiteten min. Etter at jeg ble litt større og fant ut at de andre mødrene og fedrene hadde det ikke helt sånn som meg og de voksne hadde alltid en rynke i mellom øynebrynene hver gang jeg delte mine kreativiteter så ble jeg mer forsiktig på å dele meg selv med allmennheten.

En eneste ting har vært en påle i eventyret som er livet mitt, en konstant og det er Yoga. Yoga har fulgt meg i 17år av og på. I de senere årene har jeg fått muligheten til å klare å dykke enda dypere i min egen praksis og har til og med klart å lære meg å lære det bort.
Yoga utfordrer meg og jeg trenger å utfordres, jeg trenger utdanning, jeg vil lære, å lære enda mer, å enda mer. Jeg er ekstremt nysgjerrig.  Jeg tror jeg aldri kommer til å ville slutte å lære. Jeg elsker å lære. Og ikke bare om Yoga men om alt som fanger min oppmerksomhet. Det å lære om seg er en helt unik og utrolig spesiell reise som aldri tar slutt. Jeg liker veldig godt å lære bort også men den viktigste biten er å lære selv synes jeg.

img_9386

(juli 2017)Du har sikkert gjettet det allerede og mange av dere har visst om det en stund da jeg har studert mye filosofi og lest endel teori på veien, men nå altså i September så reiser jeg igjen ned til Hellas og fortsetter på mitt yogaeventyr. Denne gangen litt mer belest, litt mer erfaren men helt uten forventninger, helt åpen for nye impulser og helt blanke ark som er klare til å skrote på ❤

img_9385

Jeg gleder meg helt vilt til å komme tilbake til deg vakre Hellas ❤

Ja, hvorfor ikke?

Stopper du noen gang opp å ser tilbake på deg selv?

Ikke bare minner fra “gammeltia” men sånn å rett og slett stoppe opp, å tenke over dine tidligere drømmer, dine mål osv.
Ganske ofte så “tvinger” jeg meg selv til å se tilbake, og det er ikke fordi jeg lever i fortia men for å bli virkelig oppmerksom på nåtiden. Har jeg beveget meg langt utenfor de drømmene og målene som jeg satte meg før? har jeg kommet meg videre i drømmeverden? er kanskje noen av drømmene oppnådd? eller har jeg kastet noen tilside underveis? Har jeg kastet de fordi de var for ambisiøse? fordi jeg gav opp eller fordi jeg rett og slett stod ved et veiskille og ønsket å forandre retning?
Har veien jeg går på krysset med en annen vei rett og slett?og hvis den har det, og jeg har valgt den andre veien hvilke konsekvenser har det hatt for meg?
Jeg husker ofte når jeg jobbet som frisør tidlig så var det ekstremt mange som kom inn med bilde av selveste Jennifer Aniston og ville bli sånn. Det var ikke så veldig mange som skjønte at de selv kanskje ikke hadde den hårtypen hennes, eller hårfargen, eller til og med ansiktsformen hennes, så etter å ha klipt klippen ble de ofte misfornøyde fordi de så jo ikke ut som henne, Vel er det ikke litt sånn med meg også?

img_9358

 

Noen drømmer klarer jeg å jobbe meg videre på, jeg klarer å bli bedre og komme nærmere målet. Andre drømmer må jeg innse at jeg ikke helt har “utstyret” for å klare rett og slett. Eller jeg kunne klart det med skadene mine men de ville bare blitt verre og hva er da poenget? Kanskje noen drømmer kan forandres? eller tilpasses? eller rett å slett havne i søppeldunken?

Jeg kan med hånda på hjertet si at om jeg går tilbake la oss si 10 år. Da drømte jeg om veldig mye som jeg har nå, noe jeg nå har så lett for å likegyldiggjøre, akkurat som om det ikke betyr noe.
Ting jeg rett og slett tar for gitt nå stod blant de øverste på min ønske/drømmeliste.
Så er det selvsagt mye der som jeg ikke engang skjønner at jeg ville, som jeg er glad for at det ikke ble helt sånn.

Noen ganger så kan det ende opp med at en av dine største og viktigste drømmer ikke blir noe av og kanskje det faktisk var et lykketreff at det ikke skjedde?
Og var det ikke helt sånn så har du kanskje lært noe viktig om deg selv. Kanskje var det ikke så ille at det ikke var godt for noe? Jeg har iallefall lært mye av mine valg og drømmer.
Jeg håper at du som meg fortsetter å drømme, forske og finne ut av det du har lyst til å vite svaret på.

Jeg tenkte å avslutte med en fantastisk quote som jeg elsker:

Be a pineapple…
-stand tall
-wear a crown
-and be sweet on the inside….

img_9359

 

 

 

 

17mai, i vakre Trondheim <3

Ja det var litt av en dag altså, faktisk for min del så mye spennende at jeg nesten glemte å ta bilder. (så her kommer noen dårlige snaps)

Jeg har ikke feiret nasjonaldagen i Trondheim by på mange herrens år så for min del var dette helt magisk og gav meg rett å slett et nytt syn på denne dagen. (forutenom at jeg savnet eldstemann da, men han er jo så stor nå at det er ikke så gøy å feire med mamma lenger 😉  )

img_9126

Vi startet dagen med en deilig frokost som vi alltid bruker og etterpå løp vi ned til bussen, det er jo alltid litt sånn at tia går plutselig litt fortere enn du har planlagt å vips så er det stress og 3 minutter til du skal være der du skal,å mor finner ikke veska si, å har glemt å sminke andre sia, ja osv.. 😀 Vel vi løp i finstasen ned bakken og rakk bussen akkurat….. til den bare kjørte rett forbi oss fordi den var fullstappa. Det orka ikke Mr.T så da gikk vi hjem igjen og henta bilen.

img_9116

Utrolig nok klarte han å finne en parkeringsplass til oss selv om det var tusenvis av mennesker over alt. For meg og barna var dette rene og skjære lykkefesten. Ingen av oss er vant med slik underholdning på selveste nasjonaldagen.

img_9125

Vi møtte svigerforeldre som skjemte bort barna med is og så stilte vi oss opp for å se på tog.
Jeg sto bare å gapa jeg med tårer i øynene og så mange wow tror jeg ikke jeg har sagt på mange år 😀

Etter toget dro vi til solsiden hvor vi hadde reservert bord på Graffi for en grillfest.
Prosecco i glasset, yrende liv i lokalet og skikkelig morro stemning.
Å så fine som hele Trondheim var ❤

img_9127

Etter et langt og deilig måltid dro vi hjem og byttet til litt mer komfortable klær for så å avslutte dagen på Tivoli.

img_9120
Fornøyde og blide barn, sliten og glade voksne… Ja rett og slett TUSEN TAKK kjære Trondheim og min herlige familie for en skikelig magisk dag ❤

Gleder meg allerede til neste år ❤

img_9115

 

Tusen takk kjære deg <3

I dag så vil jeg takke deg!
Tusen takk for at akkurat du deltar på akkurat mine yoga timer.
Jeg er overveldet av alle de gode orden du deler etter timene mine, alle de gjentatte besøkene.

At akkurat du gir meg tillit til å få lov å undervise nettopp deg. Hjertet mitt fylles opp med glede og kjærlighet. Jeg lærer så mye av å ha timer med deg, noen ganger så lærer jeg å utfordre, andre ganger så er jeg nødt til å gå litt inn i meg selv. Tusen takk for at jeg får lære av deg.
At du deler ditt liv med meg, dine gleder og dine utfordringer.
For meg så er du det aller viktigste med timen.
Den energien som fyller opp rommet hver gang du kommer sammen med alle de andre yogiene er nesten til tider overveldende.

Alltid vil jeg at du skal vite at du alltid er hjertelig velkommen også til å snakke med meg utenfor timen om det er utfordringer eller ting du trenger å snakke med meg om.

Jeg vil så ydmykt takke deg for at du gir av deg og stoler på meg slik du gjør hver eneste time.

Din tilstedeværelse teller!

Tusen takk ❤

img_8865

Ikke mist motet

Hei alle mine flotte lesere 🙂
I dag så skal jeg ta for meg et emne som jeg synes er viktig, det er så mange som spør om akkurat dette så da tenker jeg at å skrive et lite innlegg er lurt.

“Holder du på med yoga du da?, dæh da bretter du deg sikkert i firkant du, står du på en hånd å eller?, tør du å være med på det? ser jo helt crazy ut.”

Yoga VS Akrobatikk! (der trykket er på VS.)
Men er ikke det samme ting da tenker du kanskje?Å nå skal jeg være litt in your face og si at NEI det er faktisk ikke det.
Begge deler er krevende og har sine utfordringer men de er absolutt ikke det samme og har egentlig fint lite med hverandre å gjøre også.
bilde-02-09-2016-17-42-50

 

I min hverdag som yogainstruktør så hører jeg de samme frasene om og om igjen. Nei, jeg kan ikke være med på yoga jeg, det kommer jeg aldri til å klare, det er ikke for meg, de akrobatgreiene der det er ikke det jeg trenger, jeg vil bli sterk jeg.
Yoga har da aldri handlet om å brette seg i vinkel å stå på hendene med bena slengt ut som et kors.
Det ser tøft ut og er litt av noen partytriks men det er ikke Yoga.
Det finnes en yogaform som heter Acroyoga og dette er en type fysisk yogaform med acrobatikk som har blitt veldig in i de senere årene. Denne yogaformen passer supert om man vil praktisere sammen og kan være en spennende vei å gå om du trenger å øve på samarbeid og det å stole på hverandre.

bilde-12-07-2016-20-19-17
Veldig mange sammenligner alle andre typer Yoga med acroyoga, noen kan til og med bli skuffet når de kommer på yogatimer for første gang fordi de ikke sto i bru eller klatret opp på naboen sin ila timen.

Det finnes utallige mange yogaformer iallefall i de senere årene og alle hevder jo selvfølgelig at de er bedre enn det andre.
Og det kan godt være det men nå må vi se på de gamle tekstene. Hva er egentlig yoga?
bilde-24-07-2016-12-19-27-1

Ordet Yoga betyr balanse. Det kommer fra Sanskrit. Roten er ordet Yuj og betyr balanse/forening. Å anstrenge og disiplinere seg, og skape balanse mellom kropp og sinn, kropp og sjel. Yoga er et system for fysisk, mental og åndelig øvelse.
Yoga kommer opprinnelig fra India eller Indusdalen, der det utviklet seg for mange tusen år siden og ble spredt over resten av verden på 1900-tallet.
Yoga er heller ikke religion, selv om det har blitt sammenkoplet med forskjellige trossystem og filosofiske systemer. Yoga er først og fremst en praktisk, fysisk, mental og åndelig disiplin som anbefaler en personlig praksis som leder til åndelig innsikt. Yoga er helt enkelt et verktøy som gir deg mulighet til å utforske din egen menneskelige natur.
Rett og slett for å oppsummere og forklare på en enkel måte så er Yoga en teknikk man bruker for å oppnå fullstendig bevissthet.

img_8793

Så om sinnet ditt ikke er med i jobben og praksisen din så er det kun akrobatikk du driver med og akrobatikk alene har veldig lite med Yoga å gjøre. Nå lever vi i et samfunn der sosiale medier spyr ut bilde etter bilde, og personlige meninger og ideer i hytt og pine og det kan være både bra og ikke så bra. Sikkert 90 % av alle instagram og facebook profiler som er av yogaentusiaster har bilder der man står i undertøyet på hode hendene, en hånd, en fot eller rett og slett i vinkel med en par tre til på bildet. Å ja det er skikkelig tøft men jeg vil si at dette er faktisk ikke målet til alle sammen. Å jeg selv blir mer imponert over de som faktisk klarer å oppnå balanse og indre ro i det samfunnet vi lever i nå.

bilde-04-09-2016-20-35-25

I dag har jeg lyst til å komme med et lite tips til deg som kjenner seg stresset og ikke helt klarer å roe ned, kanskje har du hodepine og føler at den ikke helt slipper.
Dette er en pusteøvelse som passer å gjøre hvor som helst flere ganger ila dagen men gjør den minimum 5 runder hver gang.

Sitt rakrygget enten på gulvet eller på en stol. Løft høyre hånd og hold for et nesebord i gangen mens du puster inn for å sjekke hvilket som er mest åpent.

Pekefinger og langfinger kan du krølle inn i hånda eller hvile på ditt 3dje øyesenter.
Hold for nesebordet som er mest tett med enten tommel eller ringfinger og lillefinger og start innpust ved ditt åpne nesebor.
Lukk så begge nesebor og åpne motsatt nesebor mens du holder for det du startet med og pust ut. Pust inn igjennom samme nesebor og bytt igjen på utpust til det du startet med. Dette er 1 gang.
Se om du klarer lange dype åndedrag, så lukk gjerne øynene mens du holder på og det er mulig, hvis ikke er det også helt greit.

img_8784-1

Ta en test på dette om du føler for det og gi meg gjerne tilbakemelding etter noen ganger så jeg får høre hva du synes. 🙂
Så må du nå ikke la Yoga bli enda en av de tingene der du ikke føler at du mestrer. Du og du alene er mer enn bra nok akkurat sånn som du er.

La heller yogamatta di få lov å bli ditt trygge sted, der du kan være deg selv, senke skuldrene,svette, puste og revitalisere. ❤

 

The yoga pose begins…

The yoga pose begins when you want to leave it….

De sier at yoga begynner når du vil ut av posisjonen og det skjønner jeg.
For å få fremgang må man øve, øve, og øve og det er sannelig ikke så lett å lære seg å akseptere at ting er som de er for så å øve seg for å bli bedre.

img_8596

Alt som ser så enkelt, elegant og vakkert ut på bilder som andre gjør er just ikke så enkelt in real life heller ikke for en instruktør…
Jeg lo så jeg begynte å grine når jeg gjorde dette første gangen og tenkte herremin og aldri i livet om jeg skal legge ut dette bildet 😀 Men vettu hva, jeg synes som instruktør såvel som et menneske at det er viktig å vise at vi alle må starte en plass og at det ikke er alt som er like lett for alle. Men øvelse ja det gjør faktisk bedre om ikke mester.

img_8591
( jeg vet det fortsatt er en hel mil å gå til jeg er i mål med denne men progresjon er det iallefall og jeg er fornøyd og er det nå noe som en perfekt yogaposisjon? 😉 )

I yogatimene jeg har er det mange som rett og slett ikke bruker de hjelpemidlene som vi har for å gjøre de forskjellige øvelsene riktig. Noen ganger glemmer jeg det også og da ender det faktisk opp med at jeg blir demotivert under øvelsen fordi jeg ikke mestrer den.
Vi må ikke glemme at alle mennesker er helt forskjellig bygd og mange har skader og utfrodringer i livet som gjør at det kan være utfordrende og til tider umulig å gjennomføre de forskjellige øvelsene som man ønsker å gjøre. Disse flotte yoga”propsene” er laget for å hjelpe oss i prosessen og rett å slett gjøre det mye lettere å oppnå målet.
Jeg håper du som nylig har testet yoga kommer tilbake selv om mye var både utfordrende og rart. Jeg lover deg at etter en par ganger så vil du oppleve stor forskjell både på din egen fysikk og ikke minst ditt sinn.

Jeg avslutter med et sitat fra den vakre og inspirerende kvinnen Maya Angelou:
I have learned that I still have alot to learn…

Jeg ønsker deg en fantastisk herlig lørdag med masse god energi.
Øv, øv, øv og øv 🙂