ok, nå tør jeg poste dette…..

( innlegget er opprinnelig skrevet i november 2016)

Hodet mitt er et eneste stort virrvarrsurr av dimensjoner, og de som kjenner meg meget godt vet det 😀

De vet at jeg har hundre tusen drømmer, planer og ideer, de vet at jeg er høyt å lavt, har hundre tusen følelser som vises utenpå kroppen, jeg kan begynne å grine helt plutselig av en deilig låt, eller jeg kan miste pusten av en setning som tok meg rett på ordet og er ikke redd for å dele noen ting. Jeg er ikke typen til å holde kjeft om det jeg har lyst til å gjøre og dette resulterer ofte i at de som ikke kjenner meg så godt bare ser “FAILURE” fordi jeg gjennomfører kanskje bare 3% av de ideene jeg spyr ut daglig.
Noen bekjente og noen få jeg kjenner er som meg selv, utrolig kreativ og har mange planer og ideer men forskjellen på oss er at de fleste har vett nok til å holde det for seg selv så slipper de så stor fallhøyde når de ikke gjennomfører det de har tenkt eller rett å slett ombestemmer seg.
Dette kan jo slå begge veier for både meg og de men ofte i mitt tilfelle så ender det opp med at noen kanskje mister troa på det jeg har å komme med.

img_9388

Venner er nær nok til å lytte med åpne ører og vise interesse men de lager heller ikke noen “big deal” ut av at det ikke bar frukter av nettopp den ideen eller akkurat det påfunnet…
Men igjen så er de over seg av begeistring og glede på mine vegne de gangene jeg faktisk gjør det jeg sier jeg vil.

I dag så skriver jeg dette innlegget som jeg nok ikke kommer til å poste enda, og det litt pga det samme som alle de grunnene over her. Kommer dette til å skje eller er dette en av de 97% som det ikke blir noe av?  Så ja… jeg kjenner meg selv også veldig godt.

Dette betyr så uendelig mye for meg. Det å ta denne utdannelsen videre, bygge på det jeg har startet på, ikke fordi det er å undervise jeg drømmer om nødvendigvis. Jeg som så mange andre vil finne ut av hva jeg er i stand til, hva verden kan vise meg, hvor langt kan strikken tøyes? ( ja du kan kanskje kalle meg et evig barn)

img_9387

Da jeg var lita jente, faktisk så liten at jeg ikke skjønte så mye enda så var jeg ei lykkelig lita lyshåra tulle som lyste av rampestreker, morfar kalte meg kreativ og energisk.
Jeg var så heldig å ha en morfar som lot meg få være meg selv 100% og som oppfordret til kreativiteten min. Etter at jeg ble litt større og fant ut at de andre mødrene og fedrene hadde det ikke helt sånn som meg og de voksne hadde alltid en rynke i mellom øynebrynene hver gang jeg delte mine kreativiteter så ble jeg mer forsiktig på å dele meg selv med allmennheten.

En eneste ting har vært en påle i eventyret som er livet mitt, en konstant og det er Yoga. Yoga har fulgt meg i 17år av og på. I de senere årene har jeg fått muligheten til å klare å dykke enda dypere i min egen praksis og har til og med klart å lære meg å lære det bort.
Yoga utfordrer meg og jeg trenger å utfordres, jeg trenger utdanning, jeg vil lære, å lære enda mer, å enda mer. Jeg er ekstremt nysgjerrig.  Jeg tror jeg aldri kommer til å ville slutte å lære. Jeg elsker å lære. Og ikke bare om Yoga men om alt som fanger min oppmerksomhet. Det å lære om seg er en helt unik og utrolig spesiell reise som aldri tar slutt. Jeg liker veldig godt å lære bort også men den viktigste biten er å lære selv synes jeg.

img_9386

(juli 2017)Du har sikkert gjettet det allerede og mange av dere har visst om det en stund da jeg har studert mye filosofi og lest endel teori på veien, men nå altså i September så reiser jeg igjen ned til Hellas og fortsetter på mitt yogaeventyr. Denne gangen litt mer belest, litt mer erfaren men helt uten forventninger, helt åpen for nye impulser og helt blanke ark som er klare til å skrote på ❤

img_9385

Jeg gleder meg helt vilt til å komme tilbake til deg vakre Hellas ❤

Ja, hvorfor ikke?

Stopper du noen gang opp å ser tilbake på deg selv?

Ikke bare minner fra “gammeltia” men sånn å rett og slett stoppe opp, å tenke over dine tidligere drømmer, dine mål osv.
Ganske ofte så “tvinger” jeg meg selv til å se tilbake, og det er ikke fordi jeg lever i fortia men for å bli virkelig oppmerksom på nåtiden. Har jeg beveget meg langt utenfor de drømmene og målene som jeg satte meg før? har jeg kommet meg videre i drømmeverden? er kanskje noen av drømmene oppnådd? eller har jeg kastet noen tilside underveis? Har jeg kastet de fordi de var for ambisiøse? fordi jeg gav opp eller fordi jeg rett og slett stod ved et veiskille og ønsket å forandre retning?
Har veien jeg går på krysset med en annen vei rett og slett?og hvis den har det, og jeg har valgt den andre veien hvilke konsekvenser har det hatt for meg?
Jeg husker ofte når jeg jobbet som frisør tidlig så var det ekstremt mange som kom inn med bilde av selveste Jennifer Aniston og ville bli sånn. Det var ikke så veldig mange som skjønte at de selv kanskje ikke hadde den hårtypen hennes, eller hårfargen, eller til og med ansiktsformen hennes, så etter å ha klipt klippen ble de ofte misfornøyde fordi de så jo ikke ut som henne, Vel er det ikke litt sånn med meg også?

img_9358

 

Noen drømmer klarer jeg å jobbe meg videre på, jeg klarer å bli bedre og komme nærmere målet. Andre drømmer må jeg innse at jeg ikke helt har “utstyret” for å klare rett og slett. Eller jeg kunne klart det med skadene mine men de ville bare blitt verre og hva er da poenget? Kanskje noen drømmer kan forandres? eller tilpasses? eller rett å slett havne i søppeldunken?

Jeg kan med hånda på hjertet si at om jeg går tilbake la oss si 10 år. Da drømte jeg om veldig mye som jeg har nå, noe jeg nå har så lett for å likegyldiggjøre, akkurat som om det ikke betyr noe.
Ting jeg rett og slett tar for gitt nå stod blant de øverste på min ønske/drømmeliste.
Så er det selvsagt mye der som jeg ikke engang skjønner at jeg ville, som jeg er glad for at det ikke ble helt sånn.

Noen ganger så kan det ende opp med at en av dine største og viktigste drømmer ikke blir noe av og kanskje det faktisk var et lykketreff at det ikke skjedde?
Og var det ikke helt sånn så har du kanskje lært noe viktig om deg selv. Kanskje var det ikke så ille at det ikke var godt for noe? Jeg har iallefall lært mye av mine valg og drømmer.
Jeg håper at du som meg fortsetter å drømme, forske og finne ut av det du har lyst til å vite svaret på.

Jeg tenkte å avslutte med en fantastisk quote som jeg elsker:

Be a pineapple…
-stand tall
-wear a crown
-and be sweet on the inside….

img_9359

 

 

 

 

17mai, i vakre Trondheim <3

Ja det var litt av en dag altså, faktisk for min del så mye spennende at jeg nesten glemte å ta bilder. (så her kommer noen dårlige snaps)

Jeg har ikke feiret nasjonaldagen i Trondheim by på mange herrens år så for min del var dette helt magisk og gav meg rett å slett et nytt syn på denne dagen. (forutenom at jeg savnet eldstemann da, men han er jo så stor nå at det er ikke så gøy å feire med mamma lenger 😉  )

img_9126

Vi startet dagen med en deilig frokost som vi alltid bruker og etterpå løp vi ned til bussen, det er jo alltid litt sånn at tia går plutselig litt fortere enn du har planlagt å vips så er det stress og 3 minutter til du skal være der du skal,å mor finner ikke veska si, å har glemt å sminke andre sia, ja osv.. 😀 Vel vi løp i finstasen ned bakken og rakk bussen akkurat….. til den bare kjørte rett forbi oss fordi den var fullstappa. Det orka ikke Mr.T så da gikk vi hjem igjen og henta bilen.

img_9116

Utrolig nok klarte han å finne en parkeringsplass til oss selv om det var tusenvis av mennesker over alt. For meg og barna var dette rene og skjære lykkefesten. Ingen av oss er vant med slik underholdning på selveste nasjonaldagen.

img_9125

Vi møtte svigerforeldre som skjemte bort barna med is og så stilte vi oss opp for å se på tog.
Jeg sto bare å gapa jeg med tårer i øynene og så mange wow tror jeg ikke jeg har sagt på mange år 😀

Etter toget dro vi til solsiden hvor vi hadde reservert bord på Graffi for en grillfest.
Prosecco i glasset, yrende liv i lokalet og skikkelig morro stemning.
Å så fine som hele Trondheim var ❤

img_9127

Etter et langt og deilig måltid dro vi hjem og byttet til litt mer komfortable klær for så å avslutte dagen på Tivoli.

img_9120
Fornøyde og blide barn, sliten og glade voksne… Ja rett og slett TUSEN TAKK kjære Trondheim og min herlige familie for en skikelig magisk dag ❤

Gleder meg allerede til neste år ❤

img_9115

 

I`d rather have flowers in my hair..

Jump high, and laugh out loud ❤img_9070-1

img_9072Du vet åssen d er 🙂 når våren kommer og man bare har lyst til å springe hylende rundt med blomster i håret, danse vilt til høy musikk og bare leve lykkelig …

…. Let us dance in the sun, wearing wild flowers in our hair….

img_9051

-Those who dont jump, will never fly-

Sånn vill å gal må det jo være lov å være når vi har denne våren, alle smiler, alle ler, vi er på vårt aller vakreste og det bruser i kroppen og energien er helt på topp.

img_9079

-Sometimes you have to let life turn you up side down, so you can learn how to live, right side up-

Kan det ikke bare være sånn ALLTID… Vel da hadde vi vel eksplodert sikkert 😉

Uansett så er livet herlig nå, ikke la noen i hele verden ta fra deg livsgnisten din.
Omring deg med gode mennesker som ler med deg.

Gi deg selv noen intensjoner hver dag som du kan leve etter, det er så lett.. Her er noen tips:

  • i dag skal jeg prøve noe nytt
  • jeg skal stille opp for meg selv
  • jeg skal være snill mot meg selv og behandle meg med respekt
  • jeg skal feire hver eneste lille seier 
  • positivitet er et valg
  • jeg er fantastisk
  • i dag skal jeg le høyt minst en gang
  • jeg kan gjøre alt jeg vil
  • i dag skal jeg invitere litt magi inn i livet.

    img_9087  ❤     I`d rather have flowers in my hair, then diamonds around my neck ❤                                                            

<3

img_9014

Å våkne til strålende solskinn og sikkert 30 varmegrader på stua, mens man hører motorsykler kjøre forbi, fugler som kvitrer og ser yrende liv på vannet ja da er det ingenting som kan stoppe følelsen av komplett lykke ❤

img_9007

I denne påska skulle vi liksom dra både hit og dit, det ble ikke sånn men vi angrer ikke et halvt sekund. Vi har det så herlig i denne vakre sola. Vi har vært på nydelige turer nede ved sjøen.

img_8998
Vi har grillet, trent, vært på bowling og ute og spist og for ikke å snakke om lammelåret i går som smakte helt himmelsk.

img_9020

img_9025

img_9027

I dag er en ny slik vakker dag, snart blir det ei treningsøkt, og vi må jo gå en tur til sjøen i dag også, ja så skal vi kose oss med sushi og i kveld skal jeg ha en yintime på 3T.

img_9026

Denne tia og fremover mot sommeren er desidert den aller beste tia. Alle smiler, folk er ute, og energien er på topp ❤

Jeg dømmer meg, åsså dømmer jeg deg…

Namaste:)

I lang lang tid egentlig helt siden jeg var i Hellas har jeg hatt litt sånne utavmegsjæl-opplevelser som jeg ikke helt klarer å shake.

Mennesker er mest gode tror jeg men så skjer det ting som lar oss hengi oss til det som ikke er så godt. Misunnelse, sjalusi, dømming, sutring, klaging etc..
I min yogaverden er det så mange fantastiske mennesker, det er gode mennesker som lar deg få være deg. Som ikke forventer noe av deg og det er det aller beste. Men så har du også den gruppen med mennesker som har havnet i det flotte og frie yogamiljøet som dømmer seg selv og sine medmennesker. Ja du hørte riktig Yogiser er også dømmere dessverre. Dessverre så er det sånn også her at man dømmer sine medmennesker fordi de ikke er innenfor sin egen standard.
Kanskje jobber de ikke med yoga akkurat der du tenker at man skal jobbe med yoga, kanskje spiser de noe du mener man ikke skal spise, kanskje sier de noe som du synes er rart, kanskje har de ikke på seg klær fra de rette yogamerkene, kanskje er jeg ikke flink nok yogalærer, kanskje burde jeg stått på en hånd og brettet meg i vinkel, kanskje, kanskje,kanskje…

img_8966

Jeg, Yvonne er ingen “saint”, jeg er også en dømmer. Jeg dømmer meg selv. Jeg har hele livet mitt brukt mye tid på å IKKE være som alle andre fordi majoriteten har vært “mobbere”. Selv har jeg vært størst i å dømme yogalærere som jobber på treningsstudio for eksempel for det kan jo ikke være skikkelig yoga det… Vel det er jo ikke alltid sånn, selvfølgelig er det mye rart der som det nok også er på yogastudio men de jeg har møtt her jeg jobber er iallefall flotte mennesker, dedikerte yogiser med en fantastisk egenpraksis og evne til å lære bort.
Det er så lett å snakke negativt om mennesker, finne alle “feilene” som alle har istedenfor å fokusere på det som gjør deg glad. Det er vanskelig å vende ryggen til å gå når noen du er glad i snakker negativt om noen, det letteste i verden er å fyre opp under det og lage det mye værre enn det trenger å være. Jeg tar meg selv i å dømme, det er ikke alltid jeg dømmer fordi jeg vil dømme men fordi noen gjør noe som jeg mener blir gjort uten gode intensjoner. Og det er ingen unnskyldning, det er jo ikke greit å dømme.

Bilde 28.07.2014, 20.20.54

Vel, det å komme så langt at man klarer å innse det er et steg på veien, nå gjelder det bare å fortsette å øve, øve og øve.
Etter jeg var i Hellas så ble jeg enda mer interessert i meditasjon og mindfullness enn jeg har vært før, dette er ekstremt spennende og har virkelig gjort meg nysgjerrig. Jeg har lest mye om dette og lett og lett etter gode kurs å ta.
Før jeg visste ordet av det datt det en utdannelse i fanget mitt, sånn helt ut av det blå og nå har jeg fullført uke 2. Det er tilsammen 8 uker med skole og handler mest om meditasjon og mindfullness. Vi har litt yoga også men det er mindful yoga.
På disse to ukene har jeg lært ganske mye om hjernen til oss mennesker ved å være på forelesninger utført av verdenskjente hjerneforskere.

Jeg må bare si at for min del så var det ikke sinnet og den mindfulle biten som gjorde at jeg ble nysgjerrig på yoga. Det var praksisen først og fremst. Nå er det rett og slett den delen jeg ikke engang la merke til som fasinerer meg mest.

Jeg skal ikke gå inn på hjernen å dens alle funkskjoner her i dag ( kanskje senere en gang for spesielt interesserte) men jeg kjenner at 2 uker med meditasjon og mindfullness har gjort noe ekstremt rart og ikke minst overraskende med meg som person.  Jeg er så mye mer oppmerksom på alt, jeg ser alt så mye klarere i øyeblikket. Etter bare 2 uker…
Men la meg bare få si at det er ikke veldig lett, det å være oppmerksom å sitte stille, gå stille eller være i ro med bare deg. Ingen device, ingen TV ingen forstyrrelser av noen sort i 20-40 minutter hver eneste dag er ekstremt utfordrende.
Når vi suser rundt og skyndter oss med alt som vi er så flinke til så kjenner vi ikke skikkelig etter. Mange kjenner sikkert til den der “at livet går i full fart på autopilot og når det først er fri eller ferier så blir man syk eller får vondt et sted”. Vel, det er ikke så rart for da har du tid til å kjenne etter.
Det jeg personlig har mest utfordring med i min meditasjonspraksis frem til nå er sensasjonen av “fysisk smerte” et sted i kroppen når jeg ligger eller sitter helt stille i en stilling og trangen til å skifte eller røre meg så jeg får bort denne sensasjonen. Det finnes mange triks som munker og mere erfarne meditanter bruker for å komme dit og noe av det jobber jeg med nå.
Jeg trodde jeg kjente meg selv og kunne endel om meditasjon men det var altså ikke helt sånn før jeg nå virkelig ble tvunget til å gå helt INN.

Noen av meditasjonsteknikkene er ekstremt vanskelige og nok for viderekommne men man må jo igjennom alt dette når man går skole slik at man kan utvikle seg og lære det bort 🙂

img_8967

Jeg gleder meg og gruer meg til en ny meditasjon hver dag, det er alltid spennende å se hva som dukker opp, om jeg klarer å være oppmerksom når det kommer, å det å ikke dømme har alt å si. La det som skje bare skje og ikke døm, hverken deg selv, forstyrrelser av noe slag eller ditt medmenneske.

Jeg tror at hvis vi øver oss og øver oss og øver oss på å være snill så glemmer hjernen vår etterhvert hvordan det er å være slem 😉

ønsker deg ei helt magisk påske med alt du elsker å gjøre.

-lots of love-

Y.

Tusen takk kjære deg <3

I dag så vil jeg takke deg!
Tusen takk for at akkurat du deltar på akkurat mine yoga timer.
Jeg er overveldet av alle de gode orden du deler etter timene mine, alle de gjentatte besøkene.

At akkurat du gir meg tillit til å få lov å undervise nettopp deg. Hjertet mitt fylles opp med glede og kjærlighet. Jeg lærer så mye av å ha timer med deg, noen ganger så lærer jeg å utfordre, andre ganger så er jeg nødt til å gå litt inn i meg selv. Tusen takk for at jeg får lære av deg.
At du deler ditt liv med meg, dine gleder og dine utfordringer.
For meg så er du det aller viktigste med timen.
Den energien som fyller opp rommet hver gang du kommer sammen med alle de andre yogiene er nesten til tider overveldende.

Alltid vil jeg at du skal vite at du alltid er hjertelig velkommen også til å snakke med meg utenfor timen om det er utfordringer eller ting du trenger å snakke med meg om.

Jeg vil så ydmykt takke deg for at du gir av deg og stoler på meg slik du gjør hver eneste time.

Din tilstedeværelse teller!

Tusen takk ❤

img_8865

Ikke mist motet

Hei alle mine flotte lesere 🙂
I dag så skal jeg ta for meg et emne som jeg synes er viktig, det er så mange som spør om akkurat dette så da tenker jeg at å skrive et lite innlegg er lurt.

“Holder du på med yoga du da?, dæh da bretter du deg sikkert i firkant du, står du på en hånd å eller?, tør du å være med på det? ser jo helt crazy ut.”

Yoga VS Akrobatikk! (der trykket er på VS.)
Men er ikke det samme ting da tenker du kanskje?Å nå skal jeg være litt in your face og si at NEI det er faktisk ikke det.
Begge deler er krevende og har sine utfordringer men de er absolutt ikke det samme og har egentlig fint lite med hverandre å gjøre også.
bilde-02-09-2016-17-42-50

 

I min hverdag som yogainstruktør så hører jeg de samme frasene om og om igjen. Nei, jeg kan ikke være med på yoga jeg, det kommer jeg aldri til å klare, det er ikke for meg, de akrobatgreiene der det er ikke det jeg trenger, jeg vil bli sterk jeg.
Yoga har da aldri handlet om å brette seg i vinkel å stå på hendene med bena slengt ut som et kors.
Det ser tøft ut og er litt av noen partytriks men det er ikke Yoga.
Det finnes en yogaform som heter Acroyoga og dette er en type fysisk yogaform med acrobatikk som har blitt veldig in i de senere årene. Denne yogaformen passer supert om man vil praktisere sammen og kan være en spennende vei å gå om du trenger å øve på samarbeid og det å stole på hverandre.

bilde-12-07-2016-20-19-17
Veldig mange sammenligner alle andre typer Yoga med acroyoga, noen kan til og med bli skuffet når de kommer på yogatimer for første gang fordi de ikke sto i bru eller klatret opp på naboen sin ila timen.

Det finnes utallige mange yogaformer iallefall i de senere årene og alle hevder jo selvfølgelig at de er bedre enn det andre.
Og det kan godt være det men nå må vi se på de gamle tekstene. Hva er egentlig yoga?
bilde-24-07-2016-12-19-27-1

Ordet Yoga betyr balanse. Det kommer fra Sanskrit. Roten er ordet Yuj og betyr balanse/forening. Å anstrenge og disiplinere seg, og skape balanse mellom kropp og sinn, kropp og sjel. Yoga er et system for fysisk, mental og åndelig øvelse.
Yoga kommer opprinnelig fra India eller Indusdalen, der det utviklet seg for mange tusen år siden og ble spredt over resten av verden på 1900-tallet.
Yoga er heller ikke religion, selv om det har blitt sammenkoplet med forskjellige trossystem og filosofiske systemer. Yoga er først og fremst en praktisk, fysisk, mental og åndelig disiplin som anbefaler en personlig praksis som leder til åndelig innsikt. Yoga er helt enkelt et verktøy som gir deg mulighet til å utforske din egen menneskelige natur.
Rett og slett for å oppsummere og forklare på en enkel måte så er Yoga en teknikk man bruker for å oppnå fullstendig bevissthet.

img_8793

Så om sinnet ditt ikke er med i jobben og praksisen din så er det kun akrobatikk du driver med og akrobatikk alene har veldig lite med Yoga å gjøre. Nå lever vi i et samfunn der sosiale medier spyr ut bilde etter bilde, og personlige meninger og ideer i hytt og pine og det kan være både bra og ikke så bra. Sikkert 90 % av alle instagram og facebook profiler som er av yogaentusiaster har bilder der man står i undertøyet på hode hendene, en hånd, en fot eller rett og slett i vinkel med en par tre til på bildet. Å ja det er skikkelig tøft men jeg vil si at dette er faktisk ikke målet til alle sammen. Å jeg selv blir mer imponert over de som faktisk klarer å oppnå balanse og indre ro i det samfunnet vi lever i nå.

bilde-04-09-2016-20-35-25

I dag har jeg lyst til å komme med et lite tips til deg som kjenner seg stresset og ikke helt klarer å roe ned, kanskje har du hodepine og føler at den ikke helt slipper.
Dette er en pusteøvelse som passer å gjøre hvor som helst flere ganger ila dagen men gjør den minimum 5 runder hver gang.

Sitt rakrygget enten på gulvet eller på en stol. Løft høyre hånd og hold for et nesebord i gangen mens du puster inn for å sjekke hvilket som er mest åpent.

Pekefinger og langfinger kan du krølle inn i hånda eller hvile på ditt 3dje øyesenter.
Hold for nesebordet som er mest tett med enten tommel eller ringfinger og lillefinger og start innpust ved ditt åpne nesebor.
Lukk så begge nesebor og åpne motsatt nesebor mens du holder for det du startet med og pust ut. Pust inn igjennom samme nesebor og bytt igjen på utpust til det du startet med. Dette er 1 gang.
Se om du klarer lange dype åndedrag, så lukk gjerne øynene mens du holder på og det er mulig, hvis ikke er det også helt greit.

img_8784-1

Ta en test på dette om du føler for det og gi meg gjerne tilbakemelding etter noen ganger så jeg får høre hva du synes. 🙂
Så må du nå ikke la Yoga bli enda en av de tingene der du ikke føler at du mestrer. Du og du alene er mer enn bra nok akkurat sånn som du er.

La heller yogamatta di få lov å bli ditt trygge sted, der du kan være deg selv, senke skuldrene,svette, puste og revitalisere. ❤

 

<<Yes, flexibility of body and physical perfection for Yogasana is important. However more important is the state of your mind, Meditative mind. Your flexibility might be excellent but if your mind is not attentive, you are merely doing some physical exercise, not Yoga.>>                 B.K.S Iyengar.

img_8675

Ofte i Yin timene mine så jobber jeg med sinnet. Vi har alle behov for å utrykke alle de flotte følelsene som som kommer og går. Men av og til så kan det hende at vi får “overload” av noen av disse følelsene og da kan det være greit med et verktøy som kan hjelpe oss å kontrollere disse.
Og hva er vel bedre enn et verktøy som du selv har tilgjengelig alltid. Nemlig pusten din.
Alle har vi vel lært en eller annen gang at du må telle til 10 når du blir sint eller puste dypt når tårene kommer… Vel, det er ikke så dumt det faktisk, det er nemlig ganske så smart. I hverdagen så møter vi alle utfordringer som vi trenger å takle og en “høyrevenstre” funker kanskje ikke alltid så da kan det være greit å minne seg selv på å puste.
Men når jeg nå først er inn på følelsene våre så synes jeg det er viktig å påpeke at det er viktig å utrykke følelser. I mitt yogarom er følelser alltid velkommen, enten de er gode, glade, triste eller frustrerte og sinte.
img_8702
Jeg husker jeg engang ble fortalt at jeg måtte ikke fortelle studentene mine at det var lov å naturlig og føle seg glad eller trist i timen min fordi det var ikke lurt å minne dem på at de kunne føle akkurat det…

Vel, jeg er absolutt helt uenig. Det å få kontakt med seg selv og sine følelser er akkurat noe av det jeg vil oppnå i noen av mine timer. Og det er også helt naturlig.
Vi kjemper oss sterke og jobber hardt hver eneste dag med å opprettholde et ytre, med å passe inn i hverdagen, finne glede i det vi driver med og rett og slett leve. Hverdagen er tøff og ikke minst noen ganger slitsom selv om det også samtidig er helt himmelsk å leve.
Alle disse følelsene er det så viktig å få ut på et vis så hvorfor ikke føle det mens du slipper maska, er akkurat bare deg og gir deg helt hen i en deilig yogapraksis med akkurat den rette asana(øvelse) og akkurat den perfekte pusten som fyller de vakre lungene dine med frisk ny oksygen fyllt av deilig energi fra alle du praktiserer med.

<<Yoga is the practice of tolerating the consequences of being yourself>> The Bhagavad Gita

Ha en strålende fin lørdag

-lots of love-

Yvonne

The yoga pose begins…

The yoga pose begins when you want to leave it….

De sier at yoga begynner når du vil ut av posisjonen og det skjønner jeg.
For å få fremgang må man øve, øve, og øve og det er sannelig ikke så lett å lære seg å akseptere at ting er som de er for så å øve seg for å bli bedre.

img_8596

Alt som ser så enkelt, elegant og vakkert ut på bilder som andre gjør er just ikke så enkelt in real life heller ikke for en instruktør…
Jeg lo så jeg begynte å grine når jeg gjorde dette første gangen og tenkte herremin og aldri i livet om jeg skal legge ut dette bildet 😀 Men vettu hva, jeg synes som instruktør såvel som et menneske at det er viktig å vise at vi alle må starte en plass og at det ikke er alt som er like lett for alle. Men øvelse ja det gjør faktisk bedre om ikke mester.

img_8591
( jeg vet det fortsatt er en hel mil å gå til jeg er i mål med denne men progresjon er det iallefall og jeg er fornøyd og er det nå noe som en perfekt yogaposisjon? 😉 )

I yogatimene jeg har er det mange som rett og slett ikke bruker de hjelpemidlene som vi har for å gjøre de forskjellige øvelsene riktig. Noen ganger glemmer jeg det også og da ender det faktisk opp med at jeg blir demotivert under øvelsen fordi jeg ikke mestrer den.
Vi må ikke glemme at alle mennesker er helt forskjellig bygd og mange har skader og utfrodringer i livet som gjør at det kan være utfordrende og til tider umulig å gjennomføre de forskjellige øvelsene som man ønsker å gjøre. Disse flotte yoga”propsene” er laget for å hjelpe oss i prosessen og rett å slett gjøre det mye lettere å oppnå målet.
Jeg håper du som nylig har testet yoga kommer tilbake selv om mye var både utfordrende og rart. Jeg lover deg at etter en par ganger så vil du oppleve stor forskjell både på din egen fysikk og ikke minst ditt sinn.

Jeg avslutter med et sitat fra den vakre og inspirerende kvinnen Maya Angelou:
I have learned that I still have alot to learn…

Jeg ønsker deg en fantastisk herlig lørdag med masse god energi.
Øv, øv, øv og øv 🙂