Er du en mobbet voksen?

imgp0319-editMange barn opplever mobbing.
De små uferdige menneskene som ikke kan forsvare seg og som ikke vet bedre enn at de tror det skal være sånn.
Dette er en utrolig viktig sak og heldigvis så er det mange som snakker om det og hjelper til på denne arenaen.

Men det er ingen som snakker om hvordan det er å være en mobbet voksen.
Eller blir ikke voksne mobbet? Eller har vil lært å takle det på en riktig måte?Kaller vi det kanskje andre ting som voksen? sladder, bygdedyret, annerledes enn alle andre, utenfor firkanten, spesiell, rar, fjærn, snål, tar rare valg, kontroversiell,  etc…
Men er ikke det bare vi voksne som har godtatt og funnet en “unnskyldning” for å få lov å mobbe våre medmennesker?

I dag så skal jeg fortelle litt av min historie. Min lille historie som en mobbet voksen.
Ja for det er jeg!

Jeg skriver ikke dette for å få medfølelse eller for å få trøst fordi jeg er så ufattelig heldig at jeg  klarer å ta vare på meg selv. Og jeg vet at jeg har mennesker som er glade i meg.Og ikke minst JEG er glad i meg.  Men jeg synes ikke at det er greit å bli mobbet som voksen uansett!
Mine barn ser jo hvordan det er og jeg synes ikke voksne har noen rett til å lære opp barna sine til at det er greit å mobbe.

n608966289_928855_8609
Min person er nok annerledes enn mangfoldet og det er helt ok for det vet jeg, jeg tar ikke alltid de beslutningene som forventes av samfunnet.
Jeg oppdrar kanskje ikke mine barn akkurat sånn som du ønsker. Kanskje jeg ikke bor der du vil fordi det passer seg sånn, eller jeg kanskje sier ikke de ordene du vil høre, kanskje jeg ikke ser ut sånn som du vil, eller jeg ter meg ikke helt sånn som jeg burde.
At du har en mening om meg er helt greit om det er det som får dagen din til å gå rundt men at du sprer den rundt og snakker negative ord om meg rundt ditt middagsbord eller til din venn. FY SKAM!
Det er ikke alltid sånn at vi mennesker gjør det samme eller går på samme vei for å få det godt her i livet. Og fordi om jeg ikke tusler på din vei så betyr ikke det at jeg er helt lost in space. Jeg kanskje har ikke de samme drømmene og meningene som deg.
Jeg er absolutt ikke et dårlig menneske fordi. Jeg er et godt menneske som bryr meg om om mine barn, om mine venner og om min familie og ikke minst jeg respekterer jo at du har andre meninger og for meg er det helt greit, kanskje hadde ikke jeg villa gjort akkurat det du gjør heller men jeg har full respekt for at vi er forskjellig og jeg prøver ikke å endre deg på noen måte, du får være i fred.
Jeg er et eget individ, ei glad jente som liker å smile og le, jeg ønsker å reise og finne på nye spennende ting. For det som er innenfor din komfortsone er nok kanskje ikke innenfor min. Men er ikke det greit det da? at vi er annerledes? Det betyr jo ikke at jeg utgjør en trussel for deg eller de rundt deg?

bilde-30-08-15-19-12-52

Jeg er et menneske som i mange år har bodd på et lite sted, et sted jeg så på som hjem og samtidig et sted jeg var livredd for å være meg selv. Dette er et sted der det har blitt greit å mobbe voksne, der hvor man skylder på det vanlige “bygdedyret”( for sånn er det faktisk å bo på landet, eller litt utenfor bykjernen) eller kaller deg svak om du ikke orker å stå igjennom stormen. For de som bor der er dette en helt vanlig del av hverdagen og mange som bor på sånne steder kommer ikke til å skjønne bæret av hva jeg snakker om fordi de har det absolutt ikke sånn.
Men for de som ikke er som mangfoldet så er dette en helt annen sak. Og er det ikke nettopp akkurat dette mobbing handler om? At de som er utenfor mangfoldet føler seg utstøtt. Det handler sjelden eller aldri om mangfoldet. Mobbing handler om de som står utenfor.
Kanskje du tenker at ja men da burde hun da kanskje vært litt annerledes da vettu , eller prøvd litt mer selv, eller kanskje tatt noen andre valg. Vel i en perfekt verden for noen så hadde mennesker tilpasset seg deg. Men i en virkelig perfekt verden så var det faktisk lov å være forskjellig uten at du skulle bli dømt, det var lov å være slik man ble skapt og for noen annerledes og man så heller på det som en mulighet til å lære og utvikle seg, vokse og gro heller enn å dømme.

The Dalai lama sier:” When you talk, you are only repeating what you already know. But when you listen you may learn something new.”
bilde-08-05-2016-08-35-16

I min nydelige Yogaboble så finnes det så mye godt, så mange herlige mennesker som lar deg få være deg og ikke forventer noe av deg, og der finnes et ord som jeg elsker, en eneste handling som er viktig og som man må jobbe hardt med hver dag for å få til å gjennomføre: Ahimsa.
Ahimsa = non violence! Det er så enkelt som det, ikke vold, hverken over sinnet eller fysisk. Lettere forstått fra Mahatma Gandhi selv:

“There is need for a perfect weapon to combat violence and this is nonviolence. Gandhi understood nonviolence from its Sanskrit root “Ahimsa”.  Ahimsa is just translated to mean nonviolence in English, but it implies more than just avoidance of physical violence. Ahimsa implies total nonviolence, no physical violence, and no passive violence. Gandhi translates Ahimsa as love.”

Men som Buddah sier så er det aller viktigste leksen å lære seg å tilgi. Så jeg tilgir. 🙂

” Holding on to anger is like drinking poison and expecting the other person to die”                                                                                                                                                        -Buddah-