ok, nå tør jeg poste dette…..

( innlegget er opprinnelig skrevet i november 2016)

Hodet mitt er et eneste stort virrvarrsurr av dimensjoner, og de som kjenner meg meget godt vet det 😀

De vet at jeg har hundre tusen drømmer, planer og ideer, de vet at jeg er høyt å lavt, har hundre tusen følelser som vises utenpå kroppen, jeg kan begynne å grine helt plutselig av en deilig låt, eller jeg kan miste pusten av en setning som tok meg rett på ordet og er ikke redd for å dele noen ting. Jeg er ikke typen til å holde kjeft om det jeg har lyst til å gjøre og dette resulterer ofte i at de som ikke kjenner meg så godt bare ser “FAILURE” fordi jeg gjennomfører kanskje bare 3% av de ideene jeg spyr ut daglig.
Noen bekjente og noen få jeg kjenner er som meg selv, utrolig kreativ og har mange planer og ideer men forskjellen på oss er at de fleste har vett nok til å holde det for seg selv så slipper de så stor fallhøyde når de ikke gjennomfører det de har tenkt eller rett å slett ombestemmer seg.
Dette kan jo slå begge veier for både meg og de men ofte i mitt tilfelle så ender det opp med at noen kanskje mister troa på det jeg har å komme med.

img_9388

Venner er nær nok til å lytte med åpne ører og vise interesse men de lager heller ikke noen “big deal” ut av at det ikke bar frukter av nettopp den ideen eller akkurat det påfunnet…
Men igjen så er de over seg av begeistring og glede på mine vegne de gangene jeg faktisk gjør det jeg sier jeg vil.

I dag så skriver jeg dette innlegget som jeg nok ikke kommer til å poste enda, og det litt pga det samme som alle de grunnene over her. Kommer dette til å skje eller er dette en av de 97% som det ikke blir noe av?  Så ja… jeg kjenner meg selv også veldig godt.

Dette betyr så uendelig mye for meg. Det å ta denne utdannelsen videre, bygge på det jeg har startet på, ikke fordi det er å undervise jeg drømmer om nødvendigvis. Jeg som så mange andre vil finne ut av hva jeg er i stand til, hva verden kan vise meg, hvor langt kan strikken tøyes? ( ja du kan kanskje kalle meg et evig barn)

img_9387

Da jeg var lita jente, faktisk så liten at jeg ikke skjønte så mye enda så var jeg ei lykkelig lita lyshåra tulle som lyste av rampestreker, morfar kalte meg kreativ og energisk.
Jeg var så heldig å ha en morfar som lot meg få være meg selv 100% og som oppfordret til kreativiteten min. Etter at jeg ble litt større og fant ut at de andre mødrene og fedrene hadde det ikke helt sånn som meg og de voksne hadde alltid en rynke i mellom øynebrynene hver gang jeg delte mine kreativiteter så ble jeg mer forsiktig på å dele meg selv med allmennheten.

En eneste ting har vært en påle i eventyret som er livet mitt, en konstant og det er Yoga. Yoga har fulgt meg i 17år av og på. I de senere årene har jeg fått muligheten til å klare å dykke enda dypere i min egen praksis og har til og med klart å lære meg å lære det bort.
Yoga utfordrer meg og jeg trenger å utfordres, jeg trenger utdanning, jeg vil lære, å lære enda mer, å enda mer. Jeg er ekstremt nysgjerrig.  Jeg tror jeg aldri kommer til å ville slutte å lære. Jeg elsker å lære. Og ikke bare om Yoga men om alt som fanger min oppmerksomhet. Det å lære om seg er en helt unik og utrolig spesiell reise som aldri tar slutt. Jeg liker veldig godt å lære bort også men den viktigste biten er å lære selv synes jeg.

img_9386

(juli 2017)Du har sikkert gjettet det allerede og mange av dere har visst om det en stund da jeg har studert mye filosofi og lest endel teori på veien, men nå altså i September så reiser jeg igjen ned til Hellas og fortsetter på mitt yogaeventyr. Denne gangen litt mer belest, litt mer erfaren men helt uten forventninger, helt åpen for nye impulser og helt blanke ark som er klare til å skrote på ❤

img_9385

Jeg gleder meg helt vilt til å komme tilbake til deg vakre Hellas ❤

Ja, hvorfor ikke?

Stopper du noen gang opp å ser tilbake på deg selv?

Ikke bare minner fra “gammeltia” men sånn å rett og slett stoppe opp, å tenke over dine tidligere drømmer, dine mål osv.
Ganske ofte så “tvinger” jeg meg selv til å se tilbake, og det er ikke fordi jeg lever i fortia men for å bli virkelig oppmerksom på nåtiden. Har jeg beveget meg langt utenfor de drømmene og målene som jeg satte meg før? har jeg kommet meg videre i drømmeverden? er kanskje noen av drømmene oppnådd? eller har jeg kastet noen tilside underveis? Har jeg kastet de fordi de var for ambisiøse? fordi jeg gav opp eller fordi jeg rett og slett stod ved et veiskille og ønsket å forandre retning?
Har veien jeg går på krysset med en annen vei rett og slett?og hvis den har det, og jeg har valgt den andre veien hvilke konsekvenser har det hatt for meg?
Jeg husker ofte når jeg jobbet som frisør tidlig så var det ekstremt mange som kom inn med bilde av selveste Jennifer Aniston og ville bli sånn. Det var ikke så veldig mange som skjønte at de selv kanskje ikke hadde den hårtypen hennes, eller hårfargen, eller til og med ansiktsformen hennes, så etter å ha klipt klippen ble de ofte misfornøyde fordi de så jo ikke ut som henne, Vel er det ikke litt sånn med meg også?

img_9358

 

Noen drømmer klarer jeg å jobbe meg videre på, jeg klarer å bli bedre og komme nærmere målet. Andre drømmer må jeg innse at jeg ikke helt har “utstyret” for å klare rett og slett. Eller jeg kunne klart det med skadene mine men de ville bare blitt verre og hva er da poenget? Kanskje noen drømmer kan forandres? eller tilpasses? eller rett å slett havne i søppeldunken?

Jeg kan med hånda på hjertet si at om jeg går tilbake la oss si 10 år. Da drømte jeg om veldig mye som jeg har nå, noe jeg nå har så lett for å likegyldiggjøre, akkurat som om det ikke betyr noe.
Ting jeg rett og slett tar for gitt nå stod blant de øverste på min ønske/drømmeliste.
Så er det selvsagt mye der som jeg ikke engang skjønner at jeg ville, som jeg er glad for at det ikke ble helt sånn.

Noen ganger så kan det ende opp med at en av dine største og viktigste drømmer ikke blir noe av og kanskje det faktisk var et lykketreff at det ikke skjedde?
Og var det ikke helt sånn så har du kanskje lært noe viktig om deg selv. Kanskje var det ikke så ille at det ikke var godt for noe? Jeg har iallefall lært mye av mine valg og drømmer.
Jeg håper at du som meg fortsetter å drømme, forske og finne ut av det du har lyst til å vite svaret på.

Jeg tenkte å avslutte med en fantastisk quote som jeg elsker:

Be a pineapple…
-stand tall
-wear a crown
-and be sweet on the inside….

img_9359

 

 

 

 

The hardest part to adjust in asana..

-The brain is hardest part of the body to adjust in Asana-   B.K.S Iyengar
Jeg møter til stadighet utfordringer i min egenpraksis om jeg tar et steg tilbake og fokuserer på teknikken og pusten.
Hvis jeg møter diverse yogagrener jeg ikke kjenner og må jobbe annerledes i.(supyoga var akkurat en sånn gren jeg måtte jobbe ekstra hardt å annerledes i )
Det å kunne jobbe godt uansett gren er så spennende, man får testet sin egen utholdenhet, fokuset sitt og ikke minst balansen mellom disse to.

DSCF0281

Det er mange myter ute å går på yogafronten også som det er i så mye annet, men iom at jeg er ei skikkelig yogajente så må jo jeg snakke om det. I dag tenkte jeg å svare på noen av “kommentarene” og spørsmålene som jeg får daglig som Yogalærer.
Disse svarene er absolutt ikke noen fasit, dette er ut i fra mitt perspektiv og hvordan jeg føler at jeg har oppfattet og lært yoga å kjenne.

“nei yoga er ikke for meg, jeg er så stiv!”
-jeg kan ikke vaske meg for jeg er så skitten-
tenker jeg da automatisk..

Vi trenger ofte det vi ikke liker, kanskje det å ta et steg tilbake å virkelig kjenne hvorfor du ikke liker det gjør at du finner ut at du kanskje trenger det eller om ikke så finner du iallefall ut hvorfor du ikke liker 🙂

-“I Yvonne sine timer blir jeg ikke alltid så svett å anpusten, jeg føler ikke bestandig at jeg har trent….”

I den vestlige verden har dessverre yoga blitt asana! Svetter du ikke ila timen så har du vært på en dårlig yogatime…
Visste du at yoga ikke er asana og at asana bare er en liten del av yoga?
Å utdype hva yoga er her nå i en kort setning er ikke så veldig lett men det er litt av det jeg prøver å formidle i mine timer.
Historisk sett så var yoga mer enn en fysisk læringsmetode, det var en livsstil. Du dedikerte deg til en livsstil og en kultur som inkluderte sunne spisevaner, meditasjon, hardt arbeide,renslighet, hvordan man oppførte seg i sosialt sammenheng og hvordan man så på og oppførte seg selv så vel som sine medmennesker. Yogaens filosofi er forankret i en fysisk og psykisk kultur av frisk helse og velvære.

Bilde 31.08.2016, 14.41.38

“nybegynnertimer er ikke for meg, jeg har praktisert yoga lenge…”

-nybegynner timer er flotte timer å gå på selv for en “øvet”, man får jobbet med teknikk, fokusert på pust, mint seg selv på hva som betyr noe og ikke minst man skaper nye herlige bekjentskaper igjennom nye nysgjerrige yogis. Når har det noengang skadet noen å gå tilbake til basic?
Jeg har praktisert yoga i mange år selv, men noen av de beste timene jeg går på er nybegynner timer. I tillegg så ser jeg ikke på meg selv som en utlært i yoga, heller en evig flittig student.

Bilde 27.06.2016, 13.30.32

“litt øvet (intermediate) da skal du vertfall stå på hodet”

-SKAL er et ord som ikke passer inne i Yogaverden under noen omstendighet mener iallefall jeg slik jeg har forstått yogafilosofi. I litt øvet klasser går det litt fortere i mellom øvelsene kanskje, man vet hva basisasana (asana=posisjon/øvelse) heter og har lært seg teknikken fra nybegynner slik at man kan komme seg litt fortere inn i neste posisjon, man har bygd litt styrke kanskje slik at det er lettere å holde asanaene litt lengre enn når man er ny og man har gjort seg kjent med pusten og forberedt seg på å gå litt videre. Noen av asanaene er kanskje litt mer avanserte enn de asanaene du gjorde på nybegynner men det er fordi at kroppen din tåler det nå, eller så er det ikke sikkert den gjør det, kanskje er det ok å være der man er. Som sagt tidligere: i Yoga SKAL man ingenting. Og et lite tips: hodet sitter fast i ryggsøylen, og mellom hodet og ryggsøylen har du nakken…. Er det virkelig så lurt å kaste seg inn i en hodestående øvelse og gjerne på hotyoga på glatt underlag bare fordi man har lyst å prøve? Det får kanskje du avgjøre…

“øvet” (advanced) da står de på hendene å hodet uten å ha hendene i bakken.”

Ja noen ganger så gjør man det, men det er ikke en regel som sier at øvet er timer der vi bare står opp ned. Også i øvet timer holder man posisjonene lengre, jobber dypere i de samme baseasanaene, kanskje fletter man sammen asana så man får flyt i timen. Men det som er essensielt her er at du KAN teknikk. Du vet ekstremt godt at du står riktig i asana i forhold til hvordan din kropp er. Kanskje jobber man på et dypere nivå, og ikke nødvendigvis bare med asana, kanskje jobber man med mantra, chakra, filosofi, mudra, pranayama…etc

32937712823_892278a9c4_z

“jeg liker ashtanga, det er den beste yogaformen fordi da blir du sterkest”

-Å finne sin egen yogagren som man liker er flott, det beste for deg faktisk, men at den eller den er best, er opp for diskusjon. Det diskuteres opp og ned i mente om det er lurt å gjøre akkurat samme praksis igjen og igjen over tid. Noen mener det er bra, andre ikke. Noen klarer ikke sånn pga benbygning, og andre trenger kanskje litt mer selvdisiplin. Uansett om du liker ashtanga best så synes jeg du skal gjøre det. Vi må jo gjøre mer av det vi liker sant?

“jeg liker yinyoga for da blir du mest mobil”

-sammen med svaret over så vil jeg bare si at her også er det stort potensiale for å reparere kroppen sin, yin minner om restorativ yoga selv om det ikke er helt det samme. Og mobiliteten er et fakta men om det er bra å bare praktisere mobilitet er nå en annen ting, man trenger kanskje litt styrke også? 🙂 og litt yang for å utfylle yin.

“hathayoga er absolutt best fordi da får du meditert mens du praktiserer”

-ja det stemmer det og for noen så er meditasjon vanskelig og kan føles lettere i bevegelse. Om man søker på Hathayoga så finner du : ” The chronology of earliest texts describing yoga-practices is unclear, varyingly credited to Hindu Upanishads. The Yoga Sutras of Patanjali date from the first half of the 1st millennium CE, but only gained prominence in the West in the 20th century. Hatha yoga texts emerged around the 11th century with origins in tantra.

“I hotyoga så svetter du mer å kvitter deg med mer avfalsstoffer så det er best”

Hotyoga er en nydelig og deilig yogapraksis og her har du varme i rommet mens man praktiserer. Det som mange ikke vet er at det er veldig lett å skade seg i hotyoga om du ikke vet hva du holder på med. Så jeg anbefaler å praktisere yoga i et normalt oppvarmet rom/ eller ute også innimellom.
Vel i hotyoga så svetter du mer, det er nok det som er grunnen til at det har blitt så populært og igjen, er dette noe du synes er best for deg så synes jeg at det er det du skal gjøre.

Bilde 16.04.2016, 11.14.40

Det finnes mange mange flere yogaformer enn dette, frem til nå er det disse kommentarene og spørsmålene jeg har fått blandt annet.

Alt til sin tid er det ikke det man sier? og en ting er ikke nødvendigvis bedre enn det andre. Iallefall så kan det være greit for oss å teste det vi ikke kjenner, og noen ganger er det jo det vi ikke liker som er det vi trenger også.
Liker vi ikke å roe ned så kanskje vi har behov for det, kanskje man skal være litt mer oppmerksom på seg selv å finne ut hvorfor man ikke vil roe ned?
Kanskje vil man ikke ha en disiplinert praksis men det er det man trenger nå?

Kanskje ønsker man ikke å bruke mantra og fokusere på pranayama eller filosofi, fordi man synes det er rart? eller er det kanskje noe i det som beveger noe i deg? Kanskje skulle man åpnet seg litt opp å se hva som skjer uten å dømme?

Kanskje liker du best hot yoga fordi det er så mye lettere å komme dypere i asana? vel kanskje du skulle jobbet med kroppen din i normal tempratur for å finne og møte dine utfordringer med respekt, jobbe deg hardt igjennom en god time uten varme å la kroppen varme opp seg selv?

Dessverre så er det også mange yogalærere som har gjort seg opp en mening om det ene og det andre, vi er jo bare mennesker vi også. Det er jo også vår oppgave å lære bort og dele vår kunnskap, men å misbruke vår posisjon for å dømme diverse yogagrener synes jeg ikke er helt innafor, så det jeg anbefaler deg å gjøre er å prøve selv. Se hva du liker, hva du synes er rett for deg og kanskje ha et litt åpent sinn? For som overskirften tilsier: den vanskeligste kroppsdelen å justere i yoga er hjernen……

Bilde 23.04.2016, 06.29.42

 

 

 

17mai, i vakre Trondheim <3

Ja det var litt av en dag altså, faktisk for min del så mye spennende at jeg nesten glemte å ta bilder. (så her kommer noen dårlige snaps)

Jeg har ikke feiret nasjonaldagen i Trondheim by på mange herrens år så for min del var dette helt magisk og gav meg rett å slett et nytt syn på denne dagen. (forutenom at jeg savnet eldstemann da, men han er jo så stor nå at det er ikke så gøy å feire med mamma lenger 😉  )

img_9126

Vi startet dagen med en deilig frokost som vi alltid bruker og etterpå løp vi ned til bussen, det er jo alltid litt sånn at tia går plutselig litt fortere enn du har planlagt å vips så er det stress og 3 minutter til du skal være der du skal,å mor finner ikke veska si, å har glemt å sminke andre sia, ja osv.. 😀 Vel vi løp i finstasen ned bakken og rakk bussen akkurat….. til den bare kjørte rett forbi oss fordi den var fullstappa. Det orka ikke Mr.T så da gikk vi hjem igjen og henta bilen.

img_9116

Utrolig nok klarte han å finne en parkeringsplass til oss selv om det var tusenvis av mennesker over alt. For meg og barna var dette rene og skjære lykkefesten. Ingen av oss er vant med slik underholdning på selveste nasjonaldagen.

img_9125

Vi møtte svigerforeldre som skjemte bort barna med is og så stilte vi oss opp for å se på tog.
Jeg sto bare å gapa jeg med tårer i øynene og så mange wow tror jeg ikke jeg har sagt på mange år 😀

Etter toget dro vi til solsiden hvor vi hadde reservert bord på Graffi for en grillfest.
Prosecco i glasset, yrende liv i lokalet og skikkelig morro stemning.
Å så fine som hele Trondheim var ❤

img_9127

Etter et langt og deilig måltid dro vi hjem og byttet til litt mer komfortable klær for så å avslutte dagen på Tivoli.

img_9120
Fornøyde og blide barn, sliten og glade voksne… Ja rett og slett TUSEN TAKK kjære Trondheim og min herlige familie for en skikelig magisk dag ❤

Gleder meg allerede til neste år ❤

img_9115

 

I`d rather have flowers in my hair..

Jump high, and laugh out loud ❤img_9070-1

img_9072Du vet åssen d er 🙂 når våren kommer og man bare har lyst til å springe hylende rundt med blomster i håret, danse vilt til høy musikk og bare leve lykkelig …

…. Let us dance in the sun, wearing wild flowers in our hair….

img_9051

-Those who dont jump, will never fly-

Sånn vill å gal må det jo være lov å være når vi har denne våren, alle smiler, alle ler, vi er på vårt aller vakreste og det bruser i kroppen og energien er helt på topp.

img_9079

-Sometimes you have to let life turn you up side down, so you can learn how to live, right side up-

Kan det ikke bare være sånn ALLTID… Vel da hadde vi vel eksplodert sikkert 😉

Uansett så er livet herlig nå, ikke la noen i hele verden ta fra deg livsgnisten din.
Omring deg med gode mennesker som ler med deg.

Gi deg selv noen intensjoner hver dag som du kan leve etter, det er så lett.. Her er noen tips:

  • i dag skal jeg prøve noe nytt
  • jeg skal stille opp for meg selv
  • jeg skal være snill mot meg selv og behandle meg med respekt
  • jeg skal feire hver eneste lille seier 
  • positivitet er et valg
  • jeg er fantastisk
  • i dag skal jeg le høyt minst en gang
  • jeg kan gjøre alt jeg vil
  • i dag skal jeg invitere litt magi inn i livet.

    img_9087  ❤     I`d rather have flowers in my hair, then diamonds around my neck ❤                                                            

Hvorfor må man alltid forklare seg?

I dag så handler det rett å slett om min egen egoisme har jeg hørt, eller kanskje om min mangel på “oppdragelse” som noen også kanskje vil si. Jeg har nemlig fått for meg at jeg har noe å si, så bør jeg nok sikkert holde munn for ellers får jeg så mange kommentarer, Vel så smart er ikke jeg og når jeg først har noe å si så synes jeg at jeg må få lov til det.
img_9042

Hvorfor er det sånn at man alltid må forklare seg til sine medmennesker når man tar valg i livet sitt som bare angår en selv? For eksempel hvis man vil gå isteden for å kjøre, hvis man ikke trener så må du forklare det til de som trener, hvis man trener må man forklare hvorfor man er så opptatt av det til de som ikke er det, hvis man tar kosttilskudd må man snakke om det, hvis man spiser noe så har folk også en mening om det selv om du ikke ber om den.

Jeg bare lurer, for det er ikke alltid at man har så lyst til å forklare hvorfor.

Jeg har nesten vent meg til nå at folk reagerer voldsomt når jeg forteller at jeg ikke liker brus. HÆ ??? liker du ikke brus? for en raring.. ja det skjønner jeg, at jeg er litt av en raring 😉 men det tåler jeg, for jeg ER jo en raring. Og det tåler jeg å snakke om fordi et glass brus gjør meg ingenting.

Men noen ganger så får jeg sånne rare blikk når jeg velger å ikke takke ja til en bolle eller et kakestykke på bursdager. Og ikke sånne rare blikk bare men så observerer jeg at noen ser på hverandre og dømmer meg for det, for du vet godt når du blir dømt. Vel så jeg har spist kaker å boller på bursdager for å slippe samtalen om slanking, diett osv, selv om jeg egentlig ikke liker kaker så godt.
Et kakestykke skader vel ingen.. Yvonne det handler rett å slett om mengde vet du, å variere kostholdet er viktig. hmmm… ja jeg vet det. Du må nå spise nå da, kos deg. Det er lov å kose seg vettu. 
KOSE MEG? vel hør her: I mange år har jeg slitt uavbrutt med sterke magesmerter som resultat av det jeg har puttet inn i gapet.
Jeg har vært på test etter test, jeg har prøvd glutenfritt i opptil 6mnd, jeg har spist vegetar, uten melk(laktose) prøvd krydder, prøvd uten korn, uten kokt, stekt osv osv
Ingen hell, det er ingen som i mitt 38år lange liv som har klart å finne ut hva det er jeg reagerer på. Ja så kanskje jeg er en sånn hypokonder da..( hadde sikkert stemt det om jeg bare hadde likt å få oppmerksomheten rundt det) Nå sammen med en fantastisk PT på min arbeidsplass har jeg funnet et kosthold som faktisk hjelper og styrer meg unna alle magesmertene.
Spiser jeg det kakestykket som du mener at jeg må gjøre så kommer jeg i kveld til å ligge i fosterstilling på baderomsgulvet mitt med smerter i magen, kanskje kaster jeg opp til og med. Kanskje ender det med at jeg havner til legen eller enda verre jeg blir lagt inn på sykehuset igjen der de kjører alle mulige tester og finner ut at de ikke finner ut av det.
Så kan du igjen fortelle meg hvor lite et kakestykke betyr for meg?
Jeg er ikke så glad i å forklare hvorfor fordi da blir det igjen jeg som står i fokus og man må snakke om hvorfor og hvordan osv.
Jeg forstår at dere bare vil hjelpe meg men jeg har hørt ALT før. Som om hva det kan være, hvorfor det er sånn og hva andre ting det kan være. Jeg blir spurt om jeg har vært til legen og hva som skjer videre.

Nå har jeg endelig for første gang i mitt liv blitt hørt, en av PT ene på min arbeidsplass har gitt meg et program som jeg nå slavisk følger, det er helt magisk. For første gang i mitt voksne liv så har jeg ikke vondt i magen. Å det er så ekstremt spesielt å befriende. Jeg føler meg så lett å glad.
Jeg får ofte spm om jeg går på diett? vel på en måte så er det det jeg gjør, men jeg liker ikke ordet diett lenger, det har fått en så negativ betydning.
Ordet diett betyr faktisk= det du spiser ila dagen. Så da er vi vel alle sammen på diett da 😀

Jeg skriver dette fordi jeg tenker at nå er det på tide å la folk få lov til å ta sine egne valg.
Kanskje fordi om noen ikke tar det glasset med alkohol så er det greit. Eller kanskje de ikke har lyst på kake, brus eller smørdampede poteter så får de lov å slippe uten at man skal ha en forklaring på hvorfor.
Har du sagt værsågod og de sier nei takk og de ikke forsyner seg så er det vel en grunn for det tror du ikke?
Og sier de ikke noe selv så er det kanskje fordi de ikke ønsker å dele akkurat det.

Sånn da fikk Yvonne blåst ut på søndagen sin 😀

Sånn da skal jeg kaste i meg no mat 😛

ha en fin kveld 😉

 

 

 

<3

img_9014

Å våkne til strålende solskinn og sikkert 30 varmegrader på stua, mens man hører motorsykler kjøre forbi, fugler som kvitrer og ser yrende liv på vannet ja da er det ingenting som kan stoppe følelsen av komplett lykke ❤

img_9007

I denne påska skulle vi liksom dra både hit og dit, det ble ikke sånn men vi angrer ikke et halvt sekund. Vi har det så herlig i denne vakre sola. Vi har vært på nydelige turer nede ved sjøen.

img_8998
Vi har grillet, trent, vært på bowling og ute og spist og for ikke å snakke om lammelåret i går som smakte helt himmelsk.

img_9020

img_9025

img_9027

I dag er en ny slik vakker dag, snart blir det ei treningsøkt, og vi må jo gå en tur til sjøen i dag også, ja så skal vi kose oss med sushi og i kveld skal jeg ha en yintime på 3T.

img_9026

Denne tia og fremover mot sommeren er desidert den aller beste tia. Alle smiler, folk er ute, og energien er på topp ❤

Påske å sånt :)

Sola skinner fortsatt og denne våridyllen ser ikke ut til å slå sprekker om du ikke titter på yr.no da for det sies det at akkurat nå her så regner det. Vel…..

img_8982

Det finnes ingentig bedre enn å våkne opp helt uthvilt mens sola skinner inn soveromsvinduet og ønsker deg en nydelig start på dagen. Det er påske det.

I går var en skikkelig solfyllt og deilig påskedag. Jeg hadde senterets siste hotyogatime før påskeferien, og da var fineste snuppa med selvfølgelig. Etterpå hentet vi sjefen i barnehagen før vi dro å handlet inn til påska. Men det må jeg si at fytti grisen for en handlekurv, jeg skjemtes nesten, åsså bare for fri i to dager.

img_8985

Lykken i livet er når man kan putte grillkull og tennveske i vogna, ja for i går hadde vi årets første grilling ❤ helt magisk om jeg tør påstå det.
Barna fikk sin årlige påskeeggjakt med rebusløp og greier så 12 april var en fin dag tiltross for at vi savnet en ekstremt viktig person da. Men vi skålte for deg mamman min ❤

img_8987

I år blir det bypåske på oss. Vi hadde tenkt oss til vakre Røros men det ble ikke helt sånn likevel. Men Trondheim har så mye flott å by på så barna er over seg av begeistring.
I dag skal vi etter en treningsrunde stikke ned til byen på BOBLING som minstemann kaller det 😀
Og i morgen har vi bestilt oss bord for å ut å spise.
Påskeaften starter jo med deilig påskefrokost med fargede påskeegg og gode samtaler, ja så for ikke å snakke om det årlige lammelåret som skal fortæres.
Ja påska blir flott den det er jeg helt sikker på.

Nei nå skal jeg lage en liten overraskelse til en god venn fordi jeg har lyst å etterpå er det litt skole igjen. Ja så helt fri det har jeg ikke 😀

Ønsker dere alle ei strålende påskefri 🙂

img_8984

Jeg dømmer meg, åsså dømmer jeg deg…

Namaste:)

I lang lang tid egentlig helt siden jeg var i Hellas har jeg hatt litt sånne utavmegsjæl-opplevelser som jeg ikke helt klarer å shake.

Mennesker er mest gode tror jeg men så skjer det ting som lar oss hengi oss til det som ikke er så godt. Misunnelse, sjalusi, dømming, sutring, klaging etc..
I min yogaverden er det så mange fantastiske mennesker, det er gode mennesker som lar deg få være deg. Som ikke forventer noe av deg og det er det aller beste. Men så har du også den gruppen med mennesker som har havnet i det flotte og frie yogamiljøet som dømmer seg selv og sine medmennesker. Ja du hørte riktig Yogiser er også dømmere dessverre. Dessverre så er det sånn også her at man dømmer sine medmennesker fordi de ikke er innenfor sin egen standard.
Kanskje jobber de ikke med yoga akkurat der du tenker at man skal jobbe med yoga, kanskje spiser de noe du mener man ikke skal spise, kanskje sier de noe som du synes er rart, kanskje har de ikke på seg klær fra de rette yogamerkene, kanskje er jeg ikke flink nok yogalærer, kanskje burde jeg stått på en hånd og brettet meg i vinkel, kanskje, kanskje,kanskje…

img_8966

Jeg, Yvonne er ingen “saint”, jeg er også en dømmer. Jeg dømmer meg selv. Jeg har hele livet mitt brukt mye tid på å IKKE være som alle andre fordi majoriteten har vært “mobbere”. Selv har jeg vært størst i å dømme yogalærere som jobber på treningsstudio for eksempel for det kan jo ikke være skikkelig yoga det… Vel det er jo ikke alltid sånn, selvfølgelig er det mye rart der som det nok også er på yogastudio men de jeg har møtt her jeg jobber er iallefall flotte mennesker, dedikerte yogiser med en fantastisk egenpraksis og evne til å lære bort.
Det er så lett å snakke negativt om mennesker, finne alle “feilene” som alle har istedenfor å fokusere på det som gjør deg glad. Det er vanskelig å vende ryggen til å gå når noen du er glad i snakker negativt om noen, det letteste i verden er å fyre opp under det og lage det mye værre enn det trenger å være. Jeg tar meg selv i å dømme, det er ikke alltid jeg dømmer fordi jeg vil dømme men fordi noen gjør noe som jeg mener blir gjort uten gode intensjoner. Og det er ingen unnskyldning, det er jo ikke greit å dømme.

Bilde 28.07.2014, 20.20.54

Vel, det å komme så langt at man klarer å innse det er et steg på veien, nå gjelder det bare å fortsette å øve, øve og øve.
Etter jeg var i Hellas så ble jeg enda mer interessert i meditasjon og mindfullness enn jeg har vært før, dette er ekstremt spennende og har virkelig gjort meg nysgjerrig. Jeg har lest mye om dette og lett og lett etter gode kurs å ta.
Før jeg visste ordet av det datt det en utdannelse i fanget mitt, sånn helt ut av det blå og nå har jeg fullført uke 2. Det er tilsammen 8 uker med skole og handler mest om meditasjon og mindfullness. Vi har litt yoga også men det er mindful yoga.
På disse to ukene har jeg lært ganske mye om hjernen til oss mennesker ved å være på forelesninger utført av verdenskjente hjerneforskere.

Jeg må bare si at for min del så var det ikke sinnet og den mindfulle biten som gjorde at jeg ble nysgjerrig på yoga. Det var praksisen først og fremst. Nå er det rett og slett den delen jeg ikke engang la merke til som fasinerer meg mest.

Jeg skal ikke gå inn på hjernen å dens alle funkskjoner her i dag ( kanskje senere en gang for spesielt interesserte) men jeg kjenner at 2 uker med meditasjon og mindfullness har gjort noe ekstremt rart og ikke minst overraskende med meg som person.  Jeg er så mye mer oppmerksom på alt, jeg ser alt så mye klarere i øyeblikket. Etter bare 2 uker…
Men la meg bare få si at det er ikke veldig lett, det å være oppmerksom å sitte stille, gå stille eller være i ro med bare deg. Ingen device, ingen TV ingen forstyrrelser av noen sort i 20-40 minutter hver eneste dag er ekstremt utfordrende.
Når vi suser rundt og skyndter oss med alt som vi er så flinke til så kjenner vi ikke skikkelig etter. Mange kjenner sikkert til den der “at livet går i full fart på autopilot og når det først er fri eller ferier så blir man syk eller får vondt et sted”. Vel, det er ikke så rart for da har du tid til å kjenne etter.
Det jeg personlig har mest utfordring med i min meditasjonspraksis frem til nå er sensasjonen av “fysisk smerte” et sted i kroppen når jeg ligger eller sitter helt stille i en stilling og trangen til å skifte eller røre meg så jeg får bort denne sensasjonen. Det finnes mange triks som munker og mere erfarne meditanter bruker for å komme dit og noe av det jobber jeg med nå.
Jeg trodde jeg kjente meg selv og kunne endel om meditasjon men det var altså ikke helt sånn før jeg nå virkelig ble tvunget til å gå helt INN.

Noen av meditasjonsteknikkene er ekstremt vanskelige og nok for viderekommne men man må jo igjennom alt dette når man går skole slik at man kan utvikle seg og lære det bort 🙂

img_8967

Jeg gleder meg og gruer meg til en ny meditasjon hver dag, det er alltid spennende å se hva som dukker opp, om jeg klarer å være oppmerksom når det kommer, å det å ikke dømme har alt å si. La det som skje bare skje og ikke døm, hverken deg selv, forstyrrelser av noe slag eller ditt medmenneske.

Jeg tror at hvis vi øver oss og øver oss og øver oss på å være snill så glemmer hjernen vår etterhvert hvordan det er å være slem 😉

ønsker deg ei helt magisk påske med alt du elsker å gjøre.

-lots of love-

Y.

Tusen takk kjære deg <3

I dag så vil jeg takke deg!
Tusen takk for at akkurat du deltar på akkurat mine yoga timer.
Jeg er overveldet av alle de gode orden du deler etter timene mine, alle de gjentatte besøkene.

At akkurat du gir meg tillit til å få lov å undervise nettopp deg. Hjertet mitt fylles opp med glede og kjærlighet. Jeg lærer så mye av å ha timer med deg, noen ganger så lærer jeg å utfordre, andre ganger så er jeg nødt til å gå litt inn i meg selv. Tusen takk for at jeg får lære av deg.
At du deler ditt liv med meg, dine gleder og dine utfordringer.
For meg så er du det aller viktigste med timen.
Den energien som fyller opp rommet hver gang du kommer sammen med alle de andre yogiene er nesten til tider overveldende.

Alltid vil jeg at du skal vite at du alltid er hjertelig velkommen også til å snakke med meg utenfor timen om det er utfordringer eller ting du trenger å snakke med meg om.

Jeg vil så ydmykt takke deg for at du gir av deg og stoler på meg slik du gjør hver eneste time.

Din tilstedeværelse teller!

Tusen takk ❤

img_8865