Har hodet fått seg en kakk kanskje?

Jeg er nå strax 39år, og i løpet av de snart 39årene så kan jeg enda ikke huske på hvordan det var at jeg havnet fra å ha konstant hvilepuls til at jeg startet med trening. Det kan vel kanskje ha med rastløshet å gjøre, eller vektøkning eller en kombinasjon. Uansett har jeg likt og trene styrke i mange mange år. Og yoga har liksom vært pusterommet mitt i livet generelt.
En variasjoner av yoga, styrke, og noen få gruppetimer og egen kroppsvekt har gjort at jeg har følt jeg har hatt sånn nogenlunde kontroll på min egen kropp.

Vel, det er en ting jeg ALDRI ALDRI har likt å gjøre og det er å løpe.
Jeg har aldri skjønt hva som fenger mennesker som løper milevis i uka eller står på tredemølla i evigheter og bare løper.
Jeg har fnyst av det opp til flere ganger og de få gangene i livet ( som sikkert kan telles på to hender) der jeg har følt meg lat og uvel så har jeg fått sånne raptuser der jeg har løpt en par ganger til jeg omtrent har kasta opp og så var det kanskje et år til neste gang.

Jeg vet ikke hva som gjorde det og hvordan helt dette startet heller men for ca 4 uker siden fikk jeg en av mine raptuser igjen… du vet, det trodde jeg iallefall…
Denne gangen var jeg ekstremt frustrert og visste ikke helt hvordan jeg skulle få utløp for dette. Jeg skulle hente lillesjefen på sfo husker jeg og før jeg visste ordet av det hadde jeg løpt til jeg nesten kasta opp.
Jeg kom frem og tenkte at ja, da føler jeg meg mye bedre. Vi gikk hjem og jeg var svett og stolt.
img_0137

Dette er 4 uker siden, og siden den tid har jeg løpt 3 til 4 ganger i uken. Jeg har gått fra å holde på å dø til å løpe og gå, fra å løpe og gå til å løpe hele ruter. Jeg har gått fra å synes løping er helt døvt til å våkne om morgenen med et smil om munnen og tenke, åh som jeg gleder meg til å løpe før frokost.
Jeg har løpt i solskinn, i overskyet og til og med i plaskregnet.
Ja du kan så si, jeg skjønner ikke en eneste ting av det selv. Jeg er både overrasket og sjokkert.

Men for en helt syk mestringsfølelse jeg får, og for et rush.

Og for en produktiv hjerne jeg får av dette. Jeg tror sannelig ikke jeg noensinne har fått gjort så mye før, i allefall føles det ikke sånn.
Ikke aner jeg om dette varer eller om det er en forbigående fase men jeg skal iallefall nyte den så lenge jeg kan.

Hvis du ønsker deg bilder av meg mens jeg løper kan du få ønske så mye du vil..haha:) for det er jeg ikke klar for enda, tror ikke det er så vakkert et syn, ikke tror jeg heller at det gir meg noe mer motivasjon.
Og for de som lurer på hvor mye jeg løper, hvor mye tid jeg løper på, hvor langt jeg løper.. vel, det bryr jeg meg katta om akkurat nå. Akkurat nå nyter jeg bare hvert steg i den deilige lufta, langs den fine ladestien vår her i Trondheim ❤

 

Advertisements

2 thoughts on “Har hodet fått seg en kakk kanskje?

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s